Hvordan kan det være at vi skal redusere på nærhet og antall politifolk, samtidig med at utrygghet og trusler mot demokratiet og befolkningen stiger?
Politiet i Norge har alltid vært tett på befolkningen og alltid nytt tillit. Tilliten har skapt trygghet og vært et fast fundament i våre lokalsamfunn.
Politibetjenten er aldri blitt sett som en motstander, men som en tillitsperson og autoritet, som alle kunne snakke med og møte forståelse fra. Nå er jeg redd politikontakten, som etter avtale med kommunen skal vise seg 1-2 gr pr uke ikke vil oppnå den samme tilliten og autoritet som en lokal tjenestemann.
Det er oppnevnt politikontakter for alle kommuner, disse har gjerne 2,3,4 kommuner de skal betjene. Samtidig har flere av disse andre oppgaver i politiet. Noen er lensmenn, noen er etterforskningsledere osv. Hvordan skal de kunne skjøtte sine oppgaver da? Jeg er redd for at kommunene og forebyggende arbeid vil bli nedprioritert. Det blir også vanskeligere for politiet og kjenne å ha kontroll på lokale miljøer og også potensielle kriminelle når de ikke har fast tilhold i kommunen.
I Sverige har man gjennomført en politireform, som var ment å skulle bringe politiet og innbyggerne tettere sammen. Realiteten har været stikk motsatt. Det finnes i dag meget store områder av Sverige hvor kun én patruljebil betjener innbyggerne - til tross for lange kjøreavstander og da med mindre nærhet som resultat. Vil vi ha det sånn?
Senterpartiet mener at alle, uansett bosted, skal kunne føle at deres sikkerhet blir godt ivaretatt av et tilstedeværende og synlig politi.
Gunn I. Stokke
Senterpartiet i Sør Trøndelag