Rasmus Skålholt er likevel så krenket over å bli nevnt sammen med samarbeidspartner Fremskrittspartiet at han lar antydninger om politisk hevn henge i lufta fra talerstolen i kommunestyret. Forklaring lenger ned.

Skålholt og Sp har ledet hovedutvalg forvaltning i ti år. En av utvalgets viktigste oppgaver er å følge opp vedtatt arealpolitikk. På Orkanger er grepet å plassere butikker, kontor og boliger slik at vi lager et kompakt og attraktivt sentrum med gangavstand mellom et mangfold av tilbud.

Bruk kunnskap

Bred kunnskap viser at attraktive sentra kjennetegnes nettopp ved tette bykjerner med korte avstander og lite intern bilbruk. Dette lærer byplanleggere på NTNU og det er i tråd med det vedtatte målet for sentrum i Orkdal. Kompakte sentra med liten trafikk skaper trivsel, tiltrekker seg innbyggere og kompetanse, og skaper næringsvirksomhet. (35 prosent av bedriftene i Sør-Trøndelag sier de har behov for mer kompetanse).

Kunnskap sier at du må bygge innenfra for å få til en kompakt og levende bykjerne. Det gjelder særlig på Orkanger som allerede sliter med et fryktelig forstrukket sentrum. Å spre før du fortetter gir oss urbane ørkener med øde tomteområder, tomme lokaler, mindre gåing, mindre sykling og mer bilkjøring mellom tilbud. Spredning er selvforsterkende og skaper en bilby som ødelegger Orkanger sentrum.

Tenk langt, ikke kort

Som leder på dette politikkområdet siden 2007 burde Rasmus Skålholt vært en forkjemper for å:

1. Forsvare overordnede planer mot angrep

2. Bygge arealpolitikken på kunnskap

Skålholt gjør det motsatte. Eksemplene er mange, men for å ta ett: Først ja til å sende kontor ut av sentrum fordi det (angivelig) manglet sentrumslokaler. Så et ønske om å tillate bolig i næringslokaler nord i sentrumsgata fordi det (angivelig) er for mange tomme lokaler der. Catch 24. Samtidig er utbyggere pålagt å bygge flere tusen kvm næringslokaler på Rømme for å få lov til å bygge boliger.

Vil ha bort styring

Av og til må du avvise sterke aktører som vil uthule langsiktige planer til fordel for egen profitt. Det krever litt mot. Ikke noe er enklere enn å latterliggjøre reguleringer som «rød strek». Du blir sjelden populær av å prioritere langsiktig arealbruk, selv om det er i fellesskapet sine interesser. På siste møte i hovedutvalg forvaltning tok Skålholt like godt til orde for å fjerne hele sentrumsavgrensinga, den såkalte røde streken. Det vil bety en dramatisk endring av samfunnsplanlegginga i Orkdal. Det vil gi oss en helt annen bykjerne enn den vi har vedtatt å jobbe for.

Politisk hevn?

Jeg kritiserer Rasmus Skålholt for å neglisjere kunnskap på det politikkområdet der han burde ha spredt kunnskap. Dette er ikke personangrep, men politisk kritikk. På talerstolen i kommunestyret 25. januar sa Skålholt at det ikke skal bli noen vane å stemme sammen med Hans Kringstad fordi jeg har sammenlignet ham med Donald Trump. Det er gjentatt to ganger i hovedutvalg forvaltning, sist også med henvisning til en sammenligning med FrP. Inntil møtet 16. august har jeg valgt å overhøre slengbemerkningene. På den annen side; det som kommer fra talerstolen i kommunestyret bør muligens tas bokstavelig, og da høres det ut som en trussel om usaklig, politisk hevn.

Bakgrunnen for Skålholts indignasjon er et avsnitt i en kommentar om samrøre mellom politikk og administrasjon på Orkdal rådhus. Den er fra september 2016, og det sto:

«Politikere er i sin fulle rett til å fornekte kunnskap, enten navnet er Donald Trump, Anders Anundsen eller Rasmus Skålholt. Rådmannen, derimot, skal levere kunnskap.»

Trump hadde ennå ikke gått bananas som valgt president i USA. Referansen siktet til Trump og Anundsen(FrP) som klimafornektere og Skålholt som fornekter av kunnskap om byplanlegging. Altså: Kunnskapsvegring finner vi både i global, nasjonal og lokal politikk, men en rådmann (administrasjonen) skal ikke drive med slikt.

Klassisk Frp-politikk fra Orkdal Sp

Regulering er nødvendig for å styre arealbruken i ønsket retning. Rasmus Skålholt går nå for frislipp i klassisk FrP-stil, og apropos Donald Trump:

Familien Trump ble styrtrike som eiendomsutviklere ved å manipulere offentlige myndigheter, utnytte svakheter i lovverk og planverk, og drive intens lobbyvirksomhet mot politikere for å endre planer til egen fordel.

I Orkdal er det også gode kår for lobbyister med offensive advokater og økonomisk egeninteresse. Presset øker for en politikk med mindre regulering av arealbruken, mindre politisk styring og mindre bruk av kunnskap og fakta. Den sterkestes rett skal styre stedsutviklinga. Ved stadig å endre spillereglene belønner du de mest manipulerende næringsaktørene og straffer dem som lojalt følger vedtatt politikk. Likebehandling og forutsigbarhet forvitrer.

Når planer og prinsipper faller, øker også risikoen for politiske vennetjenester. Tut og kjør, men å bli nevnt sammen med FrP er altså en provokasjon.

Hans Kringstad