- Det er mange nordmenn som gifter seg på tvers av landegrenser. Vi lever i et globalt samfunn. Når folk får oppholdstillatelse, bor her og jobber her, må det være en naturlig konsekvens at de får gjenforening med egne barn. Det er bare helt naturlig, sier Asphjell.
Han er uforstående til at familien har stanget hodet i veggen i sju år uten å lykkes.
- Jeg mener all inntekt bør telle. Det spiller ingen rolle om det er arbeidsavklaringspenger, trygd, leieinntekter eller lønn. Det handler om hva man har å leve for, og dere har jo dobbelt så mye som kravet, sier han.
Får gjentatte avslag på familie-gjenforening
- Urimelig
Han reagerer også på at prosessen har tatt så lang tid, med ett og to års ventetid på hver søknad og hver klagebehandling.
- Det virker urettferdig at man må bruke så mange år og søke så mange ganger. Når mor først har fått opphold, og hun er eneforsørger, hører det naturlig med at barna skal få flytte etter. Vi kan ikke ha det sånn at saksbehandling skal ta så lang tid. Slike saker må gå fortere, slik at barn kan vokse opp med foreldrene sine, sier han.
- UDI viser i denne saken til at gutten har omsorg på Filippinene. Er det UDIs rett å definere at gutten ikke trenger å vokse opp med sin egen mor?
- Det er urimelig. Omsorgspersonene er først og fremst foreldrene, og i denne saken er det bevist at gutten kun har mor. Det kan ikke forventes at andre i hjemlandet skal ta hånd om ham.
- Kan du gjøre noe i saken?
- Politisk må vi sette på dagsorden, og øve et press i forhold til, at det ikke er greit å vente i så lang tid, sier han.