- Spredningen er eksplosjonsartet og har store konsekvenser for både miljø og skogbruk, sier skogbruksrådgiver Erling Revhaug ved Orkla landbruk. Nå slår han alarm og ber folk flest om hjelp til å hindre spredningen av den svartelistede høyrisikoarten.

For et utrent øye kan bærene på rødhyll gi grunn til å tro at busken er en uskyldig slektning av rogn. Bærene er imidlertid giftig for mennesker, men tydeligvis en delikatesse for fugler, spesielt trosten. Den sørger for effektiv spredning av planten som i nærmest eksplosiv hastighet har spredd seg i Trøndelag de senere årene.

Rødhyll vokser i mange hager i Trøndelag, uten at folk er klar over at den medfører noen fare for neste generasjon av granskog.

Om det er endring i trostens kostholdspreferanser som er årsaken er det ingen som har fasitsvar på. Imidlertid er veksten, som er en mye brukt prydbusk i norske hager, i ferd med å skape alvorlige utfordringer for skognæringen.

Bærene spises, frøene går gjennom tarmsystemet og spres i landskapet. Frøet blir raskt til en særdeles vital busk med stor motstandskraft. Spesielt i hogstfelt trives den godt, og i løpet av en vekstsesong dominerer den fullstendig området.

Les også om: Orkla gror igjen

Plikt

- Når skogbrukeren har tatt ut tømmer har han plikt til å sørge for foryngelse av skogen. Det betyr i klartekst at han må plante ny skog, sier Ola Lund, leder i Meldal skogeierlag.

Når rødhyllen gjør sitt massive inntog på hogstfeltet har imidlertid nyplantede trær eller annen vegetasjon i praksis ingen mulighet til å vokse opp.

- Den stjeler lys og er svært nitrogenkrevende, sier jordbruksrådgiver Ane Haugen Wexelsen, som har hatt mye kontakt med fortvilte skogeiere.

Dårlig økonomi

For skogbrukeren betyr det mye nytteløst arbeid og penger kastet ut av vinduet.

- Det er forsøkt manuelle metoder til ingen nytte, og det eneste tiltaket som hjelper er sprøyting med giften glyfosat. Den tar knekken på alt som vokser i området, inklusive nyplantede trær, sier Revhaug.

Etter at giftbehandling er gjennomført kan skogbrukeren neste sesong plante nye trær. Lund peker på at problemet raskt kan bli et ubehagelig økonomisk problem for næringen.

- Inntekten per mål skog som eieren sitter igjen med er i dag om lag 8 000 kroner per mål. Nyplanting på tilsvarende areal koster 1 000 kroner per mål og sprøyting 350 kroner. Hvis i tillegg plantingen må gjentas et par ganger, ser man fort at dette blir et dårlig regnestykke, sier Lund, som sier det regnes 70 til 80 år før skogen på nytt kan hugges.

- Rødhyllbærene er tydeligvis en delikatesse for trosten, sier Wexelsen.

Intetanende

Hageeiere flest ikke er ikke klar over at de har en svartelistet vekst i hagen. Veksten, som kan bli opptil fire meter høy, er en fremmed, men velkjent art i Norge. Sannsynligvis innført fra Sør-Europa allerede på 1800-tallet. I østlandsområdet er den velkjent, og nå har den bredd seg så langt nord som til de sørlige områdene av Nordland.

Rødhyll er i likhet med en del andre svartelistede plantearter godt likt av hageeiere fordi de er svært grovillig. De færreste er klar over konsekvensene av vekstene som ofte brukes som hekk mot vei eller nabo.

På alvor

På landbrukskontoret for Orkdal og Meldal tar de problemet på største alvor og har allerede iverksatt tiltak sammen med skogbruksnæringen for å unngå ytterligere spredning.

- Vi vurderer å be mange i næringen om å slutte med skogsdrift i noen år, noe som selvsagt ikke blir populært, sier Revhaug, som sier det da parallelt må bli gjennomført massiv sprøyting av eksisterende hogstfelt.

De tre er enige om at verken kommuner eller skogeiere kan bekjempe rødhyll alene, derfor ber de nå også om hjelp fra private og offentlige hageeiere.

- Her ble det sprøytet i fjor, sier Wexelsen, og peker på et dødt eksemplar. Revhaug finner likevel et ferskt eksemplar av arten på det behandlede området.

Metode

- Finn fram håndsaga og sag ned buskene. Plukk av de røde bærene og legg dem i restavfallet, sier Wexelsen, som anbefaler å sprøyte rotskuddene med ufortynnet plenrens eller Roundup. Eventuelle nye rotskudd som viser seg til våren fjernes med en gang.

Problemet med rødhyll på hogstfelt vises godt i terrenget over boligfeltet i Bergslia i Meldal. En liten rundtur i boligfeltet viser at den svartelistede arten er en svært hyppig vekst i hagene. Det er selvsagt nærliggende å anta at det kan være en sammenheng, men Revhaug poengterer at problemet med rødhyll på ingen måte bare er et lokalt problem.

- Rødhyllen er utbredt i hele Trøndelag. Vi oppfordrer alle hageeiere om å etterkomme vår henstilling, uansett hvor de bor, sier Erling Revhaug, som sier det er helt nødvendig å starte kampen nå før problemet blir uhåndterlig.

Les også om: Spiser brennesle, tang, røtter og bark