Det er tidlig morgen ved Våvatnet. Innsjøen, 300 meter over havet, på grensa mellom Orkdal og Snillfjord, ligger speilblank i morgendisen. Fisken vaker, og den lokale morgentåka er i ferd med å lette. Sola sprer sine siste sommerbleke stråler utover landskapet.

- Vi har satt ut garn langs land og noen på dypere vann lenger ut. Røya liker seg bedre på kaldere vann, sier Bjørn Sigmund Knudsen.

Klimaendringer

Sammen med Halvard Kjønli har han fått i oppdrag å fiske etter ørret og røye som skal fraktes til Hafella gård, like vest for Gangåsvatnet. Der er Bjørn Sigmunds bror, professor Rune Knudsen, og et internasjonalt forskerteam stasjonert for å undersøke hvordan klimaendringene innvirker på ferskvannsfisk.

Garnene som benyttes, såkalte forskergarn, er 45 meter lange og har 10 ulike maskestørrelser. Dette for å sikre nødvendig variasjon av fiskestørrelser, og det er småfisken som gir forskerne den mest verdifulle informasjon.

Forskningstasjon Hafella

Halvard styrer båten mot den første plastdunken som flyter i overflata og markerer hvor garnet ligger. Sammen trekker de to den første fangsten opp i båten. Fra de minste ørretene på 10–12 centimeter og opp til fin steikefisk på noen hundre gram. Omtrent den samme fangsten i alle garnene nær land. Fiskene tas ikke ut, men legges sammen med garnet i plastbaljer ombord. På dypere vann kommer røya til syne over båtripa, fem-seks fine eksemplarer som det skal forskes nærmere på. Fangst og garn fraktes til Hafella der Kari og John Øystein Gjønnes har ønsket forskerteamet velkommen til å drive sitt arbeid i låvebygningen.

Naturinteresse

- Det er perfekt her, sier Rune Knudsen (56), som sammen med sin forskningsassistent sitter ved et lyssatt bord i låven på Hafella gård.

Han kan ikke kan få fullrost gjestfriheten og tilretteleggingen som ekteparet Gjønnes har vist.

- Det er spesielt artig for meg som er vokst opp med Gangåsvatnet og Våvatnet, sier Knudsen, som opprinnelig er fra Orkanger.

Fra han var liten gutt har han vært en ivrig fisker, og han trekker spesielt fram sin bestefar, Odd Lorentzen, som årsak til at lidenskapen for å ferdes i distriktets ferskvann ble utviklet.

Etter gjennomført militærtjeneste dro Knudsen til Bø i Telemark. Der studerte han natur og miljøkunnskap i tre år på distriktshøgskolen. Deretter ble det mastergradsstudier ved Universitetet i Tromsø, hvor han etter hvert endte opp som professor i biologi med ferskvannsøkologi som fagområde.

- Det er mer interessant med ferskvann. Andre får ta seg av de store havområdene, smiler han.

To perspektiv

Grunnen til at han nå er tilbake i barndommens rike er at han deltar i et internasjonalt forskningsprosjekt. I New Zealand traff han Dr. Rachel Paterson og forskningsassistent Romana Salis, som jobber innenfor samme fagområde som han. De bestemte seg for å søke om penger, og etter en del arbeid fikk de tildelt EU-midler gjennom Cardiff-universitet i Wales.

Prosjektet foregår, foruten i Norge, også i Skottland og Wales. I Norge er det den vestlige delen av landet som er valgt, fra sør i vestlandsfylkene til Troms i nord. Våvatnet og Gangåsvatnet er plukket ut blant annet fordi de henger sammen i felles vassdrag.

- Prosjektet skal ivareta to hovedperspektiv. Det ene er klimapåvirkning i et nord-sør perspektiv, Wales til Finnmark. Det andre er innen lokal klima gradient å se om det er noen forskjell i et opp- og nedstrøms vassdrag. Altså, om det er forskjell på helsetilstand hos fisken i Våvatnet kontra fisken i Gangåsvatnet, sier Knudsen.

Parasitter gir svar

For å kartlegge helsetilstanden hos fisk er det parasitter som er nøkkelen.

- Nå skal jeg vise deg, sier Knudsen.

Han tar fram en ørret, veier og måler den og rapportere til forskningsassistent Salis, som noterer opplysningene. Salis, som også er fra New Zealand, jobber for universitetet i Essen i Tyskland. I tillegg er også Jelena Nefjodova fra Estland med i det internasjonale teamet. Hun er ansatt ved universitetet i Cardiff.

Knudsen skjærer først en langsgående bit av fiskens hode, slik at hjerne og øyehuler kommer til syne. Med et lite dissekeringsverktøy pirker han forsiktig ut begge øynene og legger dem i en pose.

- Inne i fiskens øyne er det en mengde parasitter. Antallet varierer, men målinger fra Troms viste at enkeltfisk hadde opptil 850 parasitter i hvert øye. Dette påvirker fiskens syn, og kan i slike antall føre til at fisken bli tilnærmet blind og ute av stand til å skaffe seg næring, samt å øke sjansen for å bli spist, sier Knudsen.

Fugl og fisk

Han snitter fisken slik at tarm og øvrige innvoller åpenbarer seg. For en amatørfisker ser alt normalt ut, men Knudsen peker på noen hvite utposinger på innvollene.

- Parasitter. En type bendelorm som overføres fra fugler. De har et larvestadium hos fisken, og når fugler spiser infisert fisk får de i seg parasitten som utvikler seg til voksne orm i fuglens tarm, og dermed er kretsløpet i gang, sier Knudsen, som poengterer at denne typen bendelorm også kan infisere mennesker, men at det forekommer svært sjelden.

Slike parasitter er naturlig hjemmehørende i naturen. Problemet er imidlertid når det blir for mange av dem. Da kan de utgjøre en helserisiko for fisken.

Fisk mer

I tillegg til å kartlegge fiskens helsestilstand inngår også nedfrysing av fisken som en del av prosjektet.

- Det gjør vi fordi Vannområde Orkla har fått tildelt lokale prosjektmidler slik at det senere kan forskes på hvorvidt det er tungmetaller i fisken i de to innsjøene. Arbeidet inngår ikke i vårt prosjekt, men er et eksempel på godt samarbeid, poengterer Rune Knudsen.

- Det vi har sett så langt av fisken i de to lokale innsjøene er at fisken er i svært godt hold. Flott matfisk som flere burde se nytten av, sier Knudsen, som er mer bekymret for at det fiskes for lite.

Før i tiden representerte lokalt fiske et viktig bidrag til matauken. Slik er det ikke lenger.

- Få med ungene ut på fisketur, det er en rimelig og fin aktivitet som gir god og sunn mat, samtidig som det er et viktig bidrag for å kultivere fiskevatnene, sier han.

Knudsen har hele livet hatt en generell interesse for naturen. Ved siden av ferskvannsøkologi er han også hobbyornitolog, opptatt av blomster og geologi.

Tror på løsninger

Når det gjelder miljøarbeid tilhører han dem som er optimistisk på vegne av framtida.

- Jeg tror industri og oljeselskap vil tilpasse seg. Økonomi vil antagelig styre det i positiv retning til tross for politiske lederes inkompetanse. Alle går etter penger, og sånn vil det også være med miljøsaken, sier Knudsen, som trekker fram Trond Mohn som eksempel på en næringslivsleder som stiller med forskningsmidler også innen miljø.

- Han gjør det uten å stille betingelser, og kan være et eksempel til etterfølgelse for andre, sier Knudsen.

Rune Knudsen framhever grunneierlaget for de to vatnene som har vært svært positive til prosjektet, også med hensyn til praktisk tilrettelegging.

- Det er 10 000 år siden isen trakk seg tilbake, og på tide å få vite litt om situasjonen, sier Knudsen, som håper å ha resultatene klare i desember, slik at han kan komme tilbake før jul og presentere for grunneierlaget.