Stortingsvalget er over og nå er det to år til neste gang vi skal høre lovnader og løfter som sannsynligvis ikke blir innfridd. Det er vel ikke riktig å kalle politikere løgnere, til det er vel både endring i forutsetninger og politiske kompromisser gjerne faktorer som gjør sitt til at fagre løfter forsvinner som dugg for solen.
At ærlighet fortsatt er en viktig del av hverdagen vår og grunnlag for tilliten mellom mennesker er det liten tvil om. Men ikke rent sjelden blir man skuffet. Det kan være over ting på jobben, i fritida eller små hendelser. Sviket føles kanskje verst når noen som står en nær lyver eller bedrar. Det kan være små eller store løgner eller handlinger som gjør at man blir skuffet. Denne lille hverdagshistorien synes jeg imidlertid fortjener en liten oppmerksomhet:
Min eldste sønn var på besøk i Trondheim en dag i sommer. Da han kommer ut for å kjøre tilbake til Orkanger, ser han liten lapp som ligger bak den ene vindusviskeren. På lappen står det:
«Var så uheldig å komme borti bilen din da jeg åpnet døra. Ring meg på dette telefonnummeret så ordner vi det.»
En liten rekognosering på bilen viste ingen stor synlig skade, kun en ubetydelig sak som min sønn kanskje ikke ville oppdaget selv.
Han ringer det oppgitte nummeret. I andre enden forteller en hyggelig mann om hva som skjedde.
- Jeg skulle besøke min gamle syke mor, hadde det litt travelt på jobb og var litt stresset. Dermed var det gjort. Jeg må bare beklage. Finn ut hva det koster, så skal jeg betale, sier han.
Skaden blir taksert, og det viser seg å komme på den nette sum av 1 500 kroner. Min sønn ringer mannen for å gi beskjed. Det blir stille i andre enden av telefonen før han sier:
- Hør her, unge mann. Nå skal du invitere med deg kjæresten din og besøke restauranten min i Trondheim. Der skal dere spise og drikke alt dere har lyst på. Når dere er ferdige tar dere kontakt med personalet. I en hylle bak disken ligger en konvolutt med navnet ditt på. I konvolutten ligger det 2000 kroner.
Sånn kan det også gjøres.