I forrige uke hadde nrk.no en artikkel om Thora storm videregående skole i Trondheim, der de har satt i gang et pilotprosjekt i norsk og engelsk. Prosjektet går ut p at elevene i stedet for karakterer i disse fagene, får utfyllende vurderinger.

Dette er en praksis Orkdal vidaregåande skole har hatt i to år, og som de ønsker å videreføre.

- Noen er kjempesinte

Engelsklærer og fagleder for utvikling ved Orkdal vidaregåande skole, Kirsti Øyum-Jakobsen, forteller at erfaringene er gode, men at det er delte meninger blant elevene om praksisen.

- Noen elever er kjempesinte for at de ikke får tallkarakterer, og det gjelder spesielt for de sterkeste elevene, forteller hun.

Samtidig opplever skolen at mindre sterke elever blir mer motivert av å få en vurdering som forteller noe om hva de gjør bra, og hva de kan gjøre for å bli bedre.

- Vi ønsker å fjerne det voldsomme tallfokuset som de har arvet etter tre år i ungdomsskolen. Det har vært et regime som har vært fullt av informasjon om hvilket tall kunnskapen deres er god for, uten at de nødvendigvis vet hva som ligger i det.

Kun to i året

I forbindelse med Kunnskapsløftet, som kom i 2006, kom begrepet vurdering for læring. Vurdering av læring hadde til da vært den tradisjonelle måten å vurdere på.

- Elevundersøkelsene våre viste at vi ikke var gode nok på vurdering for læring. Forskriften setter krav til kun to karakterer: halvårsvurdering med karakter, og standpunktkarakter, altså én karakter i det enkelte faget etter hvert semester. Ellers i året er det vurdering for læring som gjelder, og det kan være i veldig mange andre former enn det tradisjonelt sett har vært, sier Øyum-Jakobsen.

Ta ut potensialet

- Det som er viktig å ha fokus på, er: Hva skal du gjøre videre for å nå nye høyder? Får du en firer på arbeidet, så sier du deg kanskje fornøyd med det. Men skal vi hente ut potensialet i hver elev, må vi gi dem mer enn tall. Og den vurderinga de får, uten tall, skal være utgangspunkt for videre arbeid, sier faglederen som mener dette gir rom for en mer konstruktiv tilbakemelding, der man kan komme inn på både det som er bra og det som kan bli bedre.

Hun innrømmer imidlertid at de har en stor jobb å gjøre:

- Det er nesten slik at det første elevene spør om, ved det minste skrivearbeid, er om de får karakter. Om svaret er nei, kan enkelte si: «Hva er vitsen da?» Selve talkarakteren blir viktigere enn læringsprosessen.

Krevende

Dette er ingen lettvintløsning for lærerne. Det er mer krevende å skrive en god vurdering enn bare å sette et tall.

Det å skrive vurdering, er ikke noe nytt. Men til nå har det som oftest stått en tallkarakter nederst, etter vurderinga.

- Det er litt trist å skrive ei halvside med vurdering, og et tall nederst, og så vet du at det eneste eleven ser, er tallet.

Derfor har Follo delvis kuttet tallkarakterer førstesemesteret i fagene norsk, engelsk og naturfag.

Øyum-Jakobsen mener det er gode grunner for å fortsette med denne ordninga:

- Vi opplever at elevene er blitt flinkere til å ta til seg og nyttiggjøre seg det vi skriver i vurderingene. De siste årene har jeg virkelig følt på at elevene har lært mer, blant annet som tekstskrivere, og jeg tror dette er et viktig bidrag til det.

Måles i alt

- Ungdommen i dag blir målt opp og i mente, fra topp til tå, døgnet rundt, på alt fra antall treningstimer, antall snaps, de skal ha høy sosial faktor, ha en jobb for å skaffe inntekt til det de vil kjøpe, de skal ha topp karakterer, se pene ut, og ha den tøffeste dama eller typen. Så mange av oss her på Follo tenker at det å ha en mildere og mer utradisjonell innfallsvinkel til dette med vurdering for læring, kan gi elevene et sunnere forhold til eget læringsarbeid. Blant annet fordi det konkretiserer hva de mestrer og hva jobbe videre med.

- Fører det til at flere elever får en opplevelse av å mestre?

- Ja, jeg tror det. Men først og fremst så tror vi at det gir dem økt fokus på veien videre. Det konkretiserer læringa mer.

- Er dette noe dere ønsker å utvide til å gjelde mer enn første halvår?

- Jeg tror kanskje vi har funnet den formen vi skal ha, ved å tone ned karakterene i starten for å gjøre dem vant til en sunn vurderingskultur. Selv om vi går mer og mer over til karakter etter første halvår, opplever vi at de er blitt flinkere til å ta til seg vurderingene og gjør nytte av dem.

- Opphengt i tallet

Det er delte meninger blant elevene om ordninga med færre karakterer i første halvår på Follo. ST møtte fire andreårselever, som hadde ulike oppfatninger.

- Det går bra, men det kunne ha startet på ungdomsskolen. Da hadde ikke overgangen blitt så stor, mener Trine Lium Aas mens Ole Løkken er blant dem som blir ekstra motivert av karakterer.

- Jeg jobber hardere når jeg vet at jeg får karakter, sier han.

Mats Elvrum Evensen og Daniel Hagen Eide mener fraværet av tallkarakter til fordel for ei vurdering, gjør det lettere å fokusere på hva man kan jobbe videre med.

- Man blir opplengt i tallet, og ikke selve vurderingsteksten, sier Evensen som får støtte av Eide:

- Er det et tall der, er det bare det man ser. Men får vi ei vurdering uten tall, ser vi mer hva vi kan gjøre for å forbedre oss.

- Vi ønsker å fjerne det voldsomme tallfokuset som de har arvet etter tre år i ungdomsskolen, sier Kirsti Øyum-Jakobsen. Foto: Catharina Morken