Ordene kommer fra Roger Mandal. 30-åringen fra Hemne puster ut etter et foredrag han har grudd seg til. Han tørker svetten fra panna. Han er lettet nå. Det gikk bra. Veldig bra. Til klemmer og kraftig applaus kunne han si takk for oppmerksomheten.
Roger er tidligere narkoman, og var torsdag invitert til Allvekst (tidligere Svanem AS) for å fortelle sin historie til bedriftsledere i Hemne. Vekstbedriften presenterte denne dagen sitt nye tilbud Utenforskap. Det er per definisjon en betegnelse på mennesker som står på utsiden av fellesskapet både når det gjelder jobb, skole og det sosiale livet.
Hasj-debuten
Roger Mandal har vært en del av dette utenforskapet. Han vokste opp i et hjem der både foreldrene og hans to brødre var stinn av arbeidslyst. Roger var annerledes. Han sleit med selvtilliten og forsøkte å kompensere med å være tøffingen. Han drakk seg dritings hver helg og følte seg utenfor.
Som 15-åring prøvde han hasj første gang.
— Jeg skulle selvsagt ikke være ei festbrems, og det første draget av en hasjrøyk var herlig, selv om jeg ble jævlig syk etterpå, forteller Roger Mandal.
Stryk på skolen
Men den egentlige årsaken lå dypere.
— Jeg følte meg ensom og utenfor, og ved å bli «en av gutta» som røyket hasj, ble jeg plutselig en del av noe. Jeg fikk et fellesskap med noen.
Samme høsten kom han inn på Hemne videregående skole. Roger skulle gå studieretning for plate/sveis.
— Men ikke fordi jeg var interessert i faget. Jeg var vel snarere totalt uinteressert. Jeg søkte meg dit fordi kompisene gikk der. Jeg søkte etter fellesskapet der også, forteller han.
Med 90 fraværsdager og et høyt antall fraværstimer, gikk det som det måtte gå. Da kompisene etter endt skoleår fikk seg lærlingplasser, fikk Roger stryk.
— De hjemme var, med god grunn, ikke spesielt stolt av meg, sier han.
Følte seg verdiløs
Med et etter hvert heftig misbruk av hasj, forsøkte han seg deretter på jobbmarkedet. Det gikk ikke noe særlig.
— Ingen ville ta imot meg, selv om jeg tilbød meg å jobbe gratis, bare for å kjenne litt på arbeidslivet. Og de hadde nok gode grunner til å si nei. Jeg begynte å få et litt frynsete rykte, og for flere var det selvsagt også reelt at de ikke hadde behov for mer arbeidskraft. Men uansett tok jeg avslagene personlig. Jeg hadde følelsen av at jeg ikke var bra nok og ikke dugde. Jeg hadde et elendig selvbilde, forteller han ærlig.
Roger var omslynget av ensomhetens klamme hånd uansett hva han gjorde. Han var i egne øyne et verdiløst individ.
Ville egentlig tilbake
Så fikk han en «forretningsidé». Han skulle bli selger.
«Æ va butikksjæf», sto det selvironisk ved siden av bildet han viste av seg selv under foredraget.
— Jeg begynte å selge hasj, og seinere amfetamin. Jeg tok i perioder inn ei god månedslønn og var rik på penger, men likevel fattig fordi jeg ikke hadde noen å dele noe med. Og så hører det med til historien at mye av det som kom inn også gikk ut for å finansiere eget forbruk, forteller Roger.
Midt i en fra før vanskelig periode der han var langt nede, skjedde det ting som sendte Roger hodestups til den aller nederste og mørkeste kjelleren.
— Fire av mine kompiser døde med ikke altfor langt mellomrom, og jeg følte at verden raknet. Det var et slags motgangens klimaks som gjorde meg sint på alt og alle. I denne perioden fant jeg trøst i å være «butikksjef» fordi jeg der var en del av noe. Jeg var en storhai, og var stolt av det. Samtidig fortalte den indre alarmklokka at det var noe jeg ville ut av. Egentlig ønsket jeg å være en del av samfunnet, få meg jobb og være som de andre.
Sprakk gang på gang
I 2010 kom et vendepunkt i livet hans. I hvert fall starten på et vendepunkt. Roger fikk telefon fra Nav med beskjed om at han skulle begynne på Svanem AS (i dag Allvekst AS). Roger grep sjansen.
Odd Jarle Svanem, i dag ordfører i Hemne, var den gang daglig leder. Inga Lill Råket, som er daglig leder i dag, var ansatt i bedriften.
— Inga Lill tok imot meg, og jeg ble til min store overraskelse tildelt arbeidsoppgaver der jeg fikk jobbe selvstendig. Det hadde jeg aldri opplevd før, forteller han.
Men Roger var fortsatt tungt inn i rusen og var slett ikke nykter hver dag på jobb. Han ble avslørt en dag blodet sprutet da en fingertupp fikk gjennomgå i ei av maskinene.
— Jeg tenkte at nå har jeg nok misbrukt denne muligheten. Men Odd Jarle ga meg et ultimatum; «mot at du legger deg inn på avrusing, skal du få komme tilbake», var beskjeden jeg fikk. Og jeg ønsket meg tilbake. Derfor la jeg meg inn og følte at det å få komme tilbake til Svanem AS var ei gulrot.
Dette gjentok seg flere ganger. Roger sprakk og ga opp, men staben på Svanem nektet å gi opp. De så potensialet i ungdommen. De var fast bestemt på å få gutten på rett kjøl. Og lyktes til slutt ved å holde døra åpen og ikke lukket.
Vil jobbe med rus
– Jeg har vært rusfri i over fire år nå, forteller Roger, som også fant tilbake til skolebenken da livet endelig begynte å se på ham med smilefjes.
På tre år gjennomførte han studier som normalt tar fire år; blant annet tredje påbygningsår og studieretning for barne- og ungdomsarbeider.
1. september begynte han som lærling ved Labbetuss barnehage.
— En herlig jobb, jeg tenker mye på hvor heldig jeg er, sier han.
Og barna, ja de elsker kjekkasen med det rødlige skjegget og de kule tatoveringene.
— Faktisk tror jeg at jeg passer godt i barnehagen, men jeg drømmer om en dag å få jobbe med noe rusrelatert. Jeg har også lyst til å danne en samtalegruppe i Hemne for folk som har utfordringer. Det er viktig å vite at man ikke er alene om sine problemer, enten det er snakk om rus, angst eller andre ting.
Forebyggende
Roger Mandal takket ja til å holde foredrag på Allvekst på torsdag. Og han står fram i ST for å sette ord på og gi et ansikt til et kapittel i livet han er særdeles lite stolt av i dag.
— Jeg var ei stor belastning for foreldrene mine, men all honnør til dem som hele tida prøvde å skille meg fra en utro kjæreste som kalles rus. Jeg vil ikke at andre skal komme i en slik situasjon. Jeg vil slå et slag for alle som føler de ikke blir sett og hørt, sier han.
Budskapet til næringslivslederne som hørte foredraget, var også tydelig.
— Når noen banker på døra og spør om å få seg jobb, så er det en ærlig sak å si nei – fordi det ikke er noen jobber ledig. Men be inn på en kopp kaffe, slå av en prat og vis dem gjerne rundt på arbeidsplassen. Det kan forebygge utenforskap, sier Roger.
— Takk
Like tydelig er takknemligheten han føler for den «sta» gjengen på Svanem.
— Takk for at dere ikke ga opp en som hadde gitt opp! Hadde jeg ikke fått tilbud om å komme tilbake gang på gang etter avrusing, ville jeg ha havna på kjøret. Jeg er sikker på at jeg ville vært dø i dag uten den hjelpa jeg fikk.
Han åpner døra det står «Roger» på i garderoben, og tar stolt på seg jakken det står «Labbetuss» på ryggen på. Den kuleste typen i barnehagen er tilbake på jobb.
— Hei, Roger! Hvor har du vært?
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300