Har til og med et fly i peisestua

- Du er helt fri, kan bevege deg i tre plan. Du har utsikt og utsyn hele tida. Dette kan ikke oppleves fra bakken! sier Roar Meier (56) entusiastisk.

Den store lidenskapen til agdenesmannen er å få luft under vingene – bokstavelig talt. Han er entusiastisk mikroflyger med 310 flytimer bak seg. Han er i tillegg mikroflyinstruktør og reparatør og bygger av mikrofly. Gjennom firmaet Mei-Air, som han etablerte i 1997, har han fått utløp for den store interessen sin på mange slags vis.

Det er ikke hver dag ST opplever at intervjuobjektet kommer svevende luftveien, og gjør en fin landing foran fotografen. Denne gangen er imidlertid avtalt møtested Breivika airport – ei flystripe ved den gamle søppelfyllinga i ytre Agdenes. Meier kommer flygende fra Ørlandet for anledningen, da det er der han er medlem i mikroflyklubben der og har tilgang på fly.

Fly i peisestua

Men det mangler ikke akkurat på fly på Agdenes-sida heller. I hangaren på den lille flyplassen står det for øyeblikket to prosjekter, ett småfly og ett mikrofly.

- Småflyet har jeg byttet motor i, det er ferdig. Mikroflyet er jeg i ferd med å sette sammen på nytt, etter at det har vært tatt fra hverandre, sier Meier, og nevner at han også har et glassfiberfly under reparasjon i verkstedet hjemme.

Men det stopper ikke der. Hjemmet hans i Mølnbukt har nemlig også plass til enda et par fly.

- Jeg har ett fly i garasjen og ett i peisestua. Det i peisestua er ett som har vært skadet og bygd opp igjen.

- I peisestua?

- Ja, men selvfølgelig uten vinger da. Flykroppen står der.

Meier har en sønn og tre barnebarn, men er for tida singel – kanskje det er derfor ingen protesterer på flyet i peisestua?

Startet Mei-Air

Meier har bakgrunn som mekaniker på Elpro. Der jobbet han i 19 år med prosjektering av tavler for båter, før han i 1997 sa opp for å leve ut flydrømmen. Da startet han firmaet Mei-Air med den hensikt å drive mikroflyproduksjon. Han ville bygge opp og selge mikrofly.

- Flyinteressen går tilbake til 1989, da jeg tok sertifikat for mikrofly. Vi var en gjeng her i Agdenes på 10–12 stykker som startet Agdenes mikroflyklubb og bygde oss et mikrofly sammen. Etter dette bygde jeg et på egen hånd som jeg solgte, forteller Meier.

Og det var starten på at han etter hvert sa opp jobben for å gjøre flybygging til levevei.

- Jeg har bygd åtte fly som jeg har solgt. Men jeg oppdaget fort at det ikke var økonomi i det, byggesettet er jo like dyrt som å kjøpe et ferdig fly her i Norge.

Han jobber nå som blikkenslager og snekker samt prosjekterer hus og hytter, i tillegg til de ulike flyrelaterte gjøremålene i Mei-Air.

- Fly er en altoppslukende hobby for meg, samtidig som det er litt næring.

Tidlig interessert

Han er én av fire mikroflyinstruktører i regi Ørland mikroflyklubb, og begynte i sommer med å gi opplæring til nye flygere. Mikroflysertifikatet koster 50 000 kroner, og regnes for noen som å være en dyr hobby. Det er ikke Meier enig i.

- Se bare i småbåthavnene rundt omkring på hvilke verdier som ligger der! Det er mye som koster mer enn et flysertifikat, sier han.

Imidlertid koster det dobbelt så mye å fly opp for småfly, men det har ikke Meier gjort. Han klarer seg mer enn bra nok med å fly mikrofly.

- De moderne mikroflyene har rekkevidde og hastighet som et gammeldags Cessna, men de er mer væravhengige på grunn av at de er lettere, sier han.

Flyinteressen kom tidlig, blant annet da han tegnet fly på barneskolen. Han husker også godt den første gangen han skulle fly alene, under opplæringa til mikrofly.

- Det var en spesiell opplevelse. Da hadde jeg bare meg selv. Det viktigste da er å opprettholde farten.

Havarerte en gang

- Har du noen gang vært redd mens du har flydd?

- Nei! Jeg har havarert én gang. Da kom jeg over bakken her med ei belgisk dame sittende på, vi fikk motorstopp og jeg måtte sette flyet ned i lyngen. Det var ikke dramatisk, sier han.

Flymiljøet i Agdenes begrenser seg nå til tre flygere, men det er kort vei til Ørlandet og flyklubben der. Faktisk tar det bare tre minutter å fly over fra ytre Agdenes.

- Jeg kommer til å fortsette med flybygginga. Vi har ett på Ørlandet som akkurat er ferdig nå. Flyene godkjennes både underveis og etterpå, sier Meier, som viser til at regelverket rundt mikrofly gjør det sikkert, også med jevnlige godkjenninger av flygerne.

- Hva er den lengste turen du har flydd?

- Man kan fly i tre timer, men min lengste tur i strekk var til Lillehammer. Jeg har også flydd en del på Vestlandet.

Flere damer

- Har du noen gang drømt om å bli pilot?

- Nei. Jeg hadde et søskenbarn som fløy seg i hjel som jagerflypilot, sammen med en annen fra Agdenes. Det har derfor ikke vært noe tema i min familie å bli pilot.

- Og dette har ikke gjort deg redd for å fly?

- Nei, det er mange flere ulykker på sjøen enn i lufta. Siden 80-tallet har det bare vært én mikroflyulykke som skyldtes mekanisk feil, resten har vært menneskelige feil. I det siste har det være flere flyulykker med småfly, hvor det i media blir opplyst at det er mikrofly som er involvert. Dette er en veldig uheldig sammenblanding, som er med på å stemple vår hobby.

Han har vært i USA på store flystevner tre ganger, og da snakker vi stevner med 30 000 landinger og 980 000 besøkende. Han har også deltatt på flystevner i Norge og i NM i mikrofly – som går ut på å landet flyet nærmest mulig en strek på bakken. Her har han havnet på 4. plass.

- Jeg vil anbefale denne hobbyen for alle, spesielt trengs det flere damer i klubben. Onsdager samles vi til flyging, sosialt samvær og klubbarbeid. Vi inviterer alltid inn folk som står og ser på og er interesserte. Rekrutteringa har vært bra den siste tida, sier han.