Slik ser det ofte ut på kjøkkenbordet hos ekteparet Bye. Foto: Catharina Morken

Jorid skjønte at noe var i gjære på søndagen. Orkla skulle spille kamp mot RBK 2. Som alltid når det er hjemmekamp, var ekteparet klar for turen til Orkdalsbanken stadion på Fannremsmoen.

Likevel ble hun flere ganger spurt om de skulle på kampen.

- Viktig del av Orkla

Da pausen mellom de to lagene var over, og spillerne inntok matta - klar for andreomgangen -tok Orkla-spiller Håkon Sanden mikrofonen.

På vegne av laget ønsket han å hedre ekteparet Jorid og Magnar Bye. For etter 25 år som draktvaskere har de bestemt seg for å legge opp. Neste sesong må noen andre ta over jobben de har utført siden 1992.

- Jorid og Magnar betyr veldig mye for oss spillere. De gjør rett og slett fotballhverdagen enklere, og det er mange som ikke tenker over den jobben de gjør for klubben. Vi har fått mat som har stått klar før hver hjemmekamp, og draktene er klare til enhver tid. Jorid og Magnar har vært en viktig del av Orkla, og Orkdal før den tid, sier Håkon Sanden til ST.

Fortsatte

Dugnadsånden lever i beste velgående i norsk idrett. Det er de mange ildsjelprisene et uttrykk for.

Idrettsmiljøet i Orkdal er intet unntak. Det er nok å nevne den enorme innsatsen knykengjengen har lagt ned over mange år.

Slik har det vært i fotballmiljøet også. Jorid og Magnar Bye er blant dem som har lagt ned tusenvis av timer for fotballklubben sin, først i Orkdal IL - og nå i Orkla.

Men mens de fleste trekker seg mer eller mindre bort fra miljøet etter at ens egne barn har lagt idrettskarrieren bak seg, har ekteparet Bye bare fortsatt.

Legger opp

- Vi har bestemt oss for å slutte med draktvaskinga når denne sesongen er over, forteller Jorid som blir svar skyldig når ST spør hvor mange drakter de har vasket.

- Nei, det har jeg ingen formening om. Det blir fire omganger med maskina for hvert draktsett, og like mange i tørketrommelen. Denne sesongen vil det bli rundt 400 runder i vaskemaskina, forteller Jorid.

Ganger man 400 med 25 år, blir det 10 000 runder i vaskemaskina. Det er imidlertid et forsiktig anslag, for i perioder har de vasket draktene til seks lag, og ikke fire som i dag.

Sammen om jobben

Jorid står ved kjøkkenbordet og legger sammen skjorter når jeg kommer på besøk. Inne i stua står de to store blomsterbukettene ekteparet fikk fra Orkla-spillerne søndag kveld.

Det går i ett. Mens hun legger sammen skjortene, tromles strømpene. Når de er tørre, legger hun dem pent sammen, og skjorter, shortser og strømper legges sirlig på plass i trillekofferten som skal stå klar til neste kamp.

De siste årene har både Magnar og Jorid tatt sin tørn med draktvasken, men det var hennes jobb de første årene. Magnar hadde flere andre oppgaver i klubben, og var blant annet oppmann i flere år.

Snitter

Og ikke nok med at de sørger for at draktene er vasket og pent sammenbrettet til hver kamp. Til alle hjemmekampene stiller de med rundt 80 snitter, så spillerne skal ha noe å fylle magen med før de løper ut på gressmatta.

- Det blir mest egg, men også servelat, salami, hvitost og banan. Det er spillerne selv som har ønsket seg banan på snittene, forteller Jorid.

- Hva er det som får dere til å bruke så mye tid på det lokale fotballaget?

- Det er sosialt, artig og en fin måte å beholde kontakten med ungdommene og de andre i apparatet rundt klubben.

En annen dans...

Jorid, som fyller 80 om et par år, ble voksen i en tid da både vaskemaskin og tørketrommel var fremmedord. Hun fikk seks barn i løpet av åtte år. I de fleste av disse årene var hun svært mye alene med ungene. Magnar jobbet på Ila jernstøperi, og var hjemme bare i helgene.

Hun fikk virkelig prøvd hva klesvask var.

De første årene som småbarnsmor var de uten varmt vann. Bare bleievasken - med ungene tette som hagl - var nok til å fylle en vanlig arbeidsdag.

- Det var svartovnen, baljen og kleskokeren den gangen. Det var mye arbeid, men jeg tror man vokser på det. Mange har kanskje lett for å ta alle dagens hjelpemidler som en selvfølge.

Fotballelskere

Det er ikke alltid at selve sportsinteressen er til stede for alle de tusener som arbeider som frivillige rundt i Idretts-Norge. Men Magnar og Jorid Bye har hele tiden hatt en glødende interesse for selve spillet.

- Vi sitter pal foran skjermen både lørdag og søndag, humrer Magnar.

I tillegg til norsk fotball følger de med på engelsk fotball via Premier League-kanalene.

- Æ e Manchester, røper Magnar og legger rask til «United».

- Og æ e Arsenal, repliserer Jorid, som ifølge ektemannen oppdaterer seg på fotballfronten hver eneste morgen:

- Når jeg kommer opp om morgenen, har hun gått gjennom alle kamper og tabeller på tekst-TV. Da får jeg fersk oppdatering. Så du kan nok si at vi er litt over gjennomsnittet fotballinteressert, ja.

Jorid Bye har nettopp lagt sammen A-lagets trøyer, og nå er strømpene tørre og klare for sammenbretting. Foto: Catharina Morken