Det har lenge vært populært med kortreist og lokal mat.

Men de som dyrker den er gjerne langreist. Hardt arbeidende folk fra Russland og Polen plukker jordbæra og litauere reparerer kirkene våre eller bygger firkantede leilighetsbygg hvor vi kan bo på likt, alle sammen. Kvitt og lyst og lettvint.

Nå er det sammenslåing som gjelder. Tjenestene blir sentraliserte. I alle fall om noen tjener på tjenestesentralisering. Altså i form av kroner og øre. Ofte kortsiktig vinning, det vet alle, men gjennomføringa går likevel glatt. Men det er noe med kjentfolk.

Vi vil treffe kjentfolk på telefonen når vi lurer på om vi har fått for stor restskatt. Vi føler oss ørlite snytt når vi på slutten av samtalen skjønner at vi har snakka til Sarpsborg eller Steinkjer, med en person som ikke vet hvor Orkanger er.

Her om dagen hadde sågar ordføreren vår sagt til lokalavisa at han, til tross for at han er orkdaling, gjerne kunne tenke seg å tilbringe sine siste år på sjukeheim i Snillfjord, for der var det så fin sjøutsikt. Jeg tror ikke han får mange med seg. Fin utsikt gir glede til hverdagen. Men hva skal man med sjøutsikt hvis man er med fremmede folk på fremmed jord når man begynner å skrante og trenge hjelp?

Det er noe med kjentfolk.

Jeg sto nylig bak en eldre mann på butikken. Han nølte da han skulle betale, rota rundt i pengeboka si og visste ikke helt fram og tilbake. Straks kom en av de ansatte ham til hjelp. Han hadde ingenting å betale, for han hadde faktisk glemt å handle også. Du skal kanskje ha melk og brød og en vørterøl, Ola? Ja. Og kanskje litt salami og? Ja.

Ola fikk handla det han trengte. Det er noe med kjentfolk. Den ansatte er fra Syria. Også hun langreist og på fremmed jord. Men kjentfolk nok.

I hytteveien min er det en skråning ved ei bru. Om våren er den full av liljekonvall. Vi venter spent hvert år. Blomstrer den nå? Blir det konvallbukett denne helga?

Denne sommeren ble hele skråningen renska. Stort maskineri hadde krafsa med seg hele skråningen. Bare grus igjen. Det var selvfølgelig noen som bare gjorde jobben sin, i sikkerhetens navn. Men om han eller hun hadde visst at der vokste aldri noe stort annet enn vakker og helt ufarlig liljekonvall hadde de kanskje latt skråninga være? Det er noe med kjentfolk.

Og jeg lurer på om det vokser liljekonvall i skråninga til våren.