- Folkehøyskolene bør være for alle, sier rektor Torkjel Solem ved Torshus folkehøgskole i Orkdal.
Da regjeringen forrige uke la fram sitt forslag til statsbudsjett, foreslo de samtidig å kutt i støtten til folkehøyskolene på 25 millioner kroner. Videre foreslo de å kutte 11 millioner kroner gjennom elevenes studiestøtte. Tar man med at folkehøyskolene på grunn av stor vekst i søkertallene de siste årene mangler ni millioner kroner, er det totale kuttet på 45 millioner kroner. For Torshus folkehøgskole vil regjeringens forslag innebære 350.000 kroner mindre i støtte.
- I tillegg er det en bekymring rundt dette at folkehøyskolene bør være for alle. Hvis vi må skru opp prisene, eller hvis studiestønaden blir redusert, så kan det påvirke evnen ungdom har til å gå folkehøyskole.
Les også: Tar spranget på Torshus
Kutter studiestøtte
Han frykter at folkehøyskole skal bli en "rikmannssak". I dag koster et skoleår på Torshus 105.000 kroner, som inkluderer kost og losji. I forslaget til statsbudsjettet vil regjeringen nå kutte studiestøtten fra 10 til 9 måneder.
- Vi er redde for at man kommer dit hvor man må ha foreldre med penger eller besteforeldre som kan sponse deg for å gå folkehøyskole, sier Solem.
Han ser ikke for seg at det er mulig å spare inn på driften ved skolen. Dermed er alternativet å øke prisen utover den vanlige prisstigningen.
- Vi kan ikke kutte stillinger, vi må ha de folkene vi har for å kunne drive skolen. Det vi kan kutte på er oppussing og vedlikehold av skolen, men skolen har allerede et stort behov for oppgradering.
Rekordmange søkere
Samtidig opplever folkehøyskolene nå rekordhøy tilstrømming av elever. Denne høsten startet over 7700 elever på folkehøgskole, noe som er rekord for tredje år på rad. Ved Torshus folkehøyskole har de ikke mulighet til å utvide elevtallet. Der sto fortsatt 10 elever på venteliste da skoleåret begynte.
- Vi er sprengt. Vi kan ikke øke mer slik situasjonen er i dag, sier Solem.
- Rimer ikke
Ved Fredly folkehøgskole i Skaun er rektor Olav Arntsen svært skeptisk til regjeringens kuttforslag.
- Politikerne sier at de skal kutte i spesifikke deler av tilbudet, men da må legge om tilskuddsordningen. Det de sier rimer ikke med virkeligheten. Tilskuddet gis nemlig etterskuddsvis, basert på elevtallet de tre foregående årene. Vi baserer driften vår på den ordningen. Går de plutselig bort fra det, så blir det trøbbel. Da mister vi all forutsigbarhet. Så det er noe som ikke stemmer, sier Arntsen.
Rammer 2.-årselever
Skulle kuttene likevel komme, vil det kunne ramme studietilbudet ved skolen.
- I kuttforslaget ligger det redusert støtte til 2. årselever. Vi har et spesifikt 2. årstilbud med lederutviklingslinje, det vi kaller stipendiater. Vi har ni elever på den linjen i år, sier Solem.
