En reportasje som gjorde inntrykk. Om blant annet ansatte som er omplassert til andre jobber kommunen, og hvor brukerne savner disse sterkt. Derfor starter jeg med disse ordene:

«De beste menneskene er de som kommer inn i livet ditt, og får deg til å se sol, der du før bare så skyer, de menneskene som tror så mye på deg, at du får troen på deg selv. De som er glad i deg, for alt du er».

Hvem har skrevet dem? De er skrevet av en av brukerne som erklæring til disse ansatte. «Det sier alt om dem, med få ord», sier hun som skrev det.

Jeg kjenner til saken. Jeg har fått brev om dette for en stund siden. Et brev til meg, skrevet i fortvilelse, men også med håp. «Du kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke deg, men jeg har fått tips om at jeg måtte kontakte deg, fra noen som kjenner deg», skriver denne brukeren.

Denne henvendelsen måtte jeg gjøre noe med. Jeg har kontaktet ordføreren om saken. Jeg hadde håpet at dette kunne løse seg uten for mye offentlig oppstyr. Men nå ser jeg at avisa ruller opp saken.

Hva snaker vi om her. Dette er et tilbud til mennesker som sliter psykisk. Mennesker som ikke har noen pressgrupper som står opp for dem. I mange andre sammenhenger er det grupper og sterke ressurspersoner som står frem og fronter saker. Det være seg i næringsliv og idrett. Og ofte vinner disse frem.

Som leder av Pensjonistpartiet kan jeg ikke sitte rolig å se på dette og håpe at det går over av seg selv. De gjør det ikke. Pensjonistpartiets hovedformål med sin tilstedeværelse i politikken er å kjempe for de svake, for de eldre og for barn som har behov for støtte.

Derfor har jeg kontaktet ordføreren og bedt om å finne en løsning i saken. I avisa påpekes det at man må tilpasse seg begrensede økonomiske rammer. Men å gå løs på dette tilbudet på «Teglhuset» vil ikke bli forstått og akseptert. Dette er et fantastisk tilbud for en svak gruppe.

Dette er en gruppe som ikke står i første rekke og krever. Det er en svak gruppe som har behov for dette tilbudet. Et tilbud der de kan føle seg trygge, der de ikke føler at de må prestere. Vi Pensjonistpartiet kan ikke godta dette!

Vi vil slå ring om tilbudet. Vi vet at trygghet og stabilitet betyr mye for de som har sitt tilhold der. Vi hadde aldri trodd at dette tilbudet skulle bli berørt selv om det må spares. Vi som kommune kan ikke være bekjent av det. Det sier mye om en kommune hvordan vi tar vare på våre svakeste. Ledelsen sier ifølge avisa: «Forstår fortvilelsen, men må spare penger». Det er en økonomisk kabal som må gå opp som gjør at vi må gjøre endringer, sies det. Til det er å si: Den kabalen må man få til å gå opp uten å flytte de som har bygd opp dette flott tilbudet. Som har lagt mye av seg selv i det. Dette skaper uro, det skaper fortvilelse og det er slett ikke et gode for mennesker som allerede har det vondt på grunn av sin psyke.

Jeg avslutter med å si. Pensjonistpartiet vil sette alt inn på å reversere denne reduseringen av tilbudet ved «Teglhuset». Hvor skal det ende, hvis selv ikke de svakeste av de svake skal kunne føle seg trygg på å beholde tilbud som er så viktig for deres livskvalitet.

Vi setter vår lit til det gamle ordtaket: Det er aldri for sent å snu. Og i denne saken er det rett å gjøre det. Og må man spare, så finnes det andre som har sterkere rygg til å bære det.

Det er et ordtak som sier: «Den som bryr seg, utfordrer». Håper at de andre partiene lar seg utfordre til fordel for beboerne på «Teglhuset».

Torstein Larsen

Gruppeleder Orkdal Pensjonistparti