Daglig leder John Olav Rædergård ved Sport 1 på Løkken, reagerer på Meldal kommunes håndtering av en anbudssak om innkjøp av sports- og friluftsutstyr.

Saken startet tidlig i år, da det ble bestemt at Meldal kommune skulle etablere et utlånssystem for bygdas innbyggere. Utstyret som skulle kjøpes inn og lånes ut gratis, var «diverse sports- og friluftsutstyr» til bruk både sommer og vinter. Kravspesifikasjonen var at det skulle være utstyr av bra kvalitet.

— En fantastisk idé. Det kan være mange årsaker til at folk ikke har tilgang på slikt utstyr når de skal ut på tur i marka, sier John Olav Rædergård.

Kommunens svar: - Håndtert på en ryddig måte

Greit å tape

Siden dette var et innkjøp som ville overstige 100 000 kroner, måtte det ut på anbud. Det var imidlertid ikke et så stort beløp at det måtte kunngjøres i Doffin-basen, som er den nasjonale databasen for offentlige anskaffelser. I dette tilfellet måtte Meldal kommune sende prisforespørsel til tre anbydere. Henvendelsen gikk til den lokale sportsbutikken Sport 1 på Løkken, til én butikk Orkdal og én i Oppdal.

En sportsforretning i Orkdal fikk tilslaget til slutt. Det synes Rædergård er helt greit.

— Det er selvsagt helt greit å tape en anbudskonkurranse. Det er ikke poenget, sier han.

— Arrogant

Saken burde ha vært håndtert annerledes helt fra starten, mener Rædergård, som i prosessen har forsøkt å etablere dialog med kommunen. Blant annet har han ved minst to anledninger sendt forespørsel om hva som ligger i begrepet «bra kvalitet».

— Det blir som å gå til en bilforhandler og spørre hva en bil koster. Du får ikke svar på det før du forteller hvilken kvalitet du ønsker på bilen, sier Rædergård.

Ett eksempel var en kostbar kano.

— Jeg spurte Meldal kommune om de virkelig ønsker denne kanotypen, da den både er dyr og vanskelig å montere hvis du ikke har erfaring med den. Den kan faktisk være på grensa til farlig å bruke hvis du ikke har trening, sier Rædergård, som kunne vært i stand til å få prisen under 100 000 kroner – som altså er beløpsgrensa for offentlige anbud – om denne kanoen var tatt ut av pristilbudet.

Men han fikk ingen svar på spørsmålene.

— Arrogant, kommenterer den lokale Sport 1-sjefen.

Feil fokus

John Olav Rædergårds poeng er at kommunen gjennom dialog kunne ha fått til noe i samspill med lokalt næringsliv.

— Jeg har selvsagt et håp om at Meldal kommune har ei innstilling om at de ønsker mest mulig handel i egen kommune. I stedet kanaliserer de en relativt stor ordre til en nabokommune. Jeg mener kommunen burde gå inn i alle næringssaker med ei innstilling som sier: «Hva kan vi gjøre for å hjelpe lokalt næringsliv?». Det er vi som betaler både skatt og eiendomsskatt til kommunen. Men i denne saken skjer det motsatte. Målet var sikkert ikke å få handelen ut av kommunen, men de er fullstendig klar over at det kan bli resultatet. Det blir etter min mening feil inngang fra kommunens side, sier han.

— Burde Meldal kommune ha sett bort fra anbudsprinsippet og den lovpålagte beløpsgrensa?

— Nei, selvsagt ikke. Men gjennom den dialogen jeg etterlyser, kunne vi ha kommet fram til en løsning der vi ikke oversteg beløpsgrensa. Det går an å være smidig, og ikke bare gjemme seg bak lovparagrafer.

— Blir neppe bedre...

I det store bildet ser han også på denne saken som et eksempel på at lokale butikker blir tilsidesatt og dermed få et svekket grunnlag for videre eksistens.

— Bedre blir det sikkert ikke fra 1. januar 2020, når kommunereformen trer i kraft. Jeg har ingen forventning til at Løkken blir det store satsingsområdet i nye Orkland kommune. Da er det ikke lenger snakk om din og min kommune, og vi som driver butikk utenfor det store sentrumet, vil ikke få det lettere, sier John Olav Rædergård.