Undertegnede skal ikke skryte på seg å ha vært en særlig trofast søndagsskolegjenger. Men jeg var der et par ganger i barndommen uten å ta særlig skade av det. I tillegg var bibelhistoria på skolen med alle de spennende fortellingene ett av yndlingsfaga mine, der dramatikken oppsto rundt flanellografen som et pedagogisk virkemiddel.

Hele Bibelen

Dette er også utgangspunkt for forestillinga Søndagsskolen der bibelhistoria blir fortalt, helt ordrett, både fra Det gamle testamente og Det nye testamentet. Fra Gud skaper Adam og Eva, gjennom syndefallet og når Moses leder jødene bort fra slaveriet i Egypt, og er den som tar imot de 10 bud fra Gud.

Vakre salmer

Om mye av den gamle bibellæra er glemt, så dukker den opp underveis i forestillinga i møte med Adam og Eva, Sara og Abraham, Jeremia, Noah, kong Herodes, Pontius Pilatus, Døperen Johannes, Maria og Josef og apostlene.

For å underbygge den religiøse betydningen, men også for å gi oss gode pusterom, er det flettet et nettverk av gode, gamle salmer inn i forestillinga, som blir sunget i nydelige arrangement; salmer som Ingen er så trygg i fare, Så ta da mine hender, Navnet Jesus osv..

Barna er stjerner

Bibelen er ei dramatiske beretning som handler om kjærlighet og svik, liv og død, forhold mellom mennesker, tro og vantro. I denne forestillinga har teatret maktet å fortelle historiene på en nydelig måte med barn i hovedrollene. Gud spilles av 11 år gamle Fillip Flaten-Hoff. Barna spiller rollene sine på en dønn seriøs måte med til dels tunge tekster som likevel blir levende og engasjerende fordi ungene går inn i tekstene og leverer dem med stor overbevisning. Stor ros til alle ungene som spiller store og tunge roller. De er alle, uten unntak, stjerner i forestillinga. Ros også til de voksne skuespillerne som lar barna få glitre og ta rom. Dette er et strålende eksempel på at barn og voksne er jevnbyrdige på scenen.

Ærlig og redelig

Fredag kveld var det glissent i salen ved Trøndelag Teater. Det er synd da Søndagsskolen er en så tvers igjennom vakker, ærlig og redelig forestilling uten snev av verken parodi eller evangelisering. Dette er bibelhistoria fortalt gjennom en flanellograf med levende mennesker.

- Så urettferdig det de gjorde med Jesus, kommenterte niåringen min indignert da Jesus ble korsfestet.

Det tyder på at budskapet var forstått.