Mårrhaugen, det lille hvitmalte huset som står ved fv. 65 oppi Garbergsbakkan i Meldal, har en lang historie som skole og flerbrukshus opp gjennom tidene. Opprinnelig var huset en skolebygning som sto på Langset i Meldal, men skolen ble nedlagt og flyttet til Mårrhaugen sist på 1920-tallet. Bygningen ble tatt i bruk rundt 1930, og først på femtitallet ble det bestemt at skolen med fem elever skulle legges ned, og elevene flyttes til Drogsetmoen skole.

På 80-tallet skiftet navnet til Garberg grendehus. Det var og ble et samlingssted for Garbergs-kretsen som strekker seg fra fylkesgrensa på Rindalsskogen til Råbekken før Storåsbakkan på fv. 65.

Det lyser i stille grender

– Til tross for at mange av husa er fraflytta, så har tilveksten av yngre folk tatt seg opp. Det er med andre ord håp for at bygda vil bestå, forteller Jorunn Garberg Skjæli. Hun er født og oppvokst i denne bygda, og brenner for både Mårrhaugen og kretsen sin.

Fredag 27. oktober arrangerte Garberg grendehus sildballaften på god, gammeldags måte. Denne kvelden var det et forrykende uvær, så da undertegnede ankom var jeg snar til å finne frem fotoutstyret mitt og spurte inn. Da jeg kom inn i gangen var det som om jeg ble satt mange år tilbake i tid, for der inne var det som det var første gangen jeg var der, på basar på 60-tallet. Min første gevinst den gang, var ett kg egg i et hvitt spann, og det var stort for en liten gutt. Huset har en lang historie, og ikke minst en tradisjon som samlingspunkt for ei lita bygd.

Sildballaften

Denne kvelden oste det av sildball-lukt, og varmen fra vedovnen slo imot en når en kom inn. Bordene var dekket med fint porselensservise, og de 30 påmeldte strømmet på og fant sine bord. Praten gikk uavbrutt i den blåmalte salen. De startet med sildballaften i 2008, og det har blitt et populært innslag, til tross for nedgangstider i folketallet i bygda. Folk kommer for å treffes og prate, og derfor er det ikke så mye annen underholdning på disse kveldene.

Kvelden ble åpnet med «Sildballvisa». Organist Svein Næss fra Levanger trakterte det gamle trøorgelet som står i et av hjørnene. Sildballen kom på bordene i tradisjonsstil, og her fikk en servert ved bordene slik som i gamle dager. Etter middagen leste husformann Per Sigbjørn Stølen diktet «Skjølvlysande», etter Ingvald Lilleholt, som også var fra denne kretsen.

Så ble det utlodning med fine gevinster. Denne gangen var det ikke noen egg å vinne.

En kveld for prat

– Det viktigste med denne kvelden er at folk får prate, men litt underholdning med musikk og dikt må en ha, fortalte Jorunn Garberg Skjæli, mens hun vimset ut og inn sammen med flere servitører. Kjøkkengjengen var på hele ti personer, og mannskapet var en blanding av fastboende og hyttefolk.

– Det er masse arbeid som skal til før maten kommer på bordet. Rent økonomisk så er vi avhengig av utlodning for å få et overskudd etter disse kveldene, fortalte Skjæli videre. Hun er sjefskokka på huset og har trilla mang en sildball gjennom tida. Det tar tid og da er det godt å se at folk stiller opp og hjelper til.

På kjøkkenet vrimlet det av kokker og servitører, i ren gammeldags stil. Huset er utstyrt med et enkelt kjøkken, med så mange kopper og kar at en må være kreativ på kjøkkenet. Vedovnen ble brukt til å holde maten varm. I tillegg til skapbenkene ble vedkassen brukt til oppbevaring før servitøren kom og hentet nye forsyninger, og en av servitørene satt på huk ved vedovnen og ausa opp stekflesk. Ivrige mannfolk sto ved oppvaskbenken. Et virkelig lagarbeid for både fastboende og hyttefolk, som bidro til at dette ble en fin kveld for alle.

Alle kjenner alle

Dette huset har vært et flerbrukshus, skole, et sted for fest, og det ble arrangert gudstjenester m.m. her. I sommer fikk fasaden et nytt malingsstrøk, men innvendig er huset som i gamle dager. Dette gjør at en føler slik ro og intim atmosfære når en kommer inn.

Her kjenner du alle uansett, til tross for at du aldri har møtt dem før. Og praten går før du kommer inn, latteren skraller i veggene, mens sildballen glir ned i lag med sirup og flesk.

Jorunn Garberg Skjæli berømmer alle som stiller opp. De har også flere hyttefolk som er like ivrige som fastboende til å hjelpe til, og ikke minst støtter opp når det er basar og andre sammenkomster på Garberg grendehus. Et lite hus med stor sjel i, det bare må oppleves.

Sildball klar til servering. Foto: John J. Storholt