Av Ola T. Heggem

Regjeringens prosjekt seiler under falske flagg som «maskinskatt», «redde datasenteretablering», «grønt skifte», og med NHO og deres medlemsbedrifter som aktive pådrivere. – Er det virkelig så enkelt å ta 12 milliarder kroner årlig fra kommunesektoren? Er det greit å gjøre det med ekspressfart gjennom et lite kapitel i et stort statsbudsjett?

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å avvikle eiendomsskatt på verk og bruk, dvs produksjonsbedrifter. Ifølge finansministeren er det første skritt på veien mot en full avvikling av eiendomsskatt, «vårt mål er å fjerne eiendomsskatten i neste stortingsperiode», opplyste Siv Jensen til VG i august. Det første skrittet vil føre til et inntektsbortfall for kommunesektoren på 1- 1,5 milliarder kr, mens en full avvikling vil gi et inntektsbortfall for norske kommuner på mer enn 12 milliarder kr årlig. I budsjettet er pillen sukret med noen unntak for energianlegg og en overgangsordning, men finansministeren har understreket at det ikke kommer på tale med noen form for kompensasjon til kommunene for inntektstapet.

Skattesystemets oppgave er å finansiere offentlig virksomhet, fremme effektiv ressursbruk og ivareta fordelingshensyn. Blant økonomer er det bred enighet om at eiendomsskatt er en fremtidsrettet skatteordning. I den siste skatteutredningen – Scheelutvalget – NOU 2014:13 vises til at «OECD vurderer ordinær eiendomsskatt som den minst veksthemmende skatteformen.» Det heter videre at «En skatteveksling med lavere selskapsskatt og høyere eiendomsskatt kan dermed virke vekstfremmende» og at « utvalget antar at eiendomsskatt virker mindre hemmende på økonomisk vekst enn andre typer skatter.» Det er videre bred enighet om at den moderne økonomien med multinasjonale teknologibedrifter skaper utfordringer for alle land i å identifisere det reelle skattegrunnlag nasjonalt, og at fast eiendom som et skattegrunnlag som ikke kan flyttes, er et godt utgangspunkt for å sikre nødvendig midler til den offentlige velferden i fremtiden.

Saken gjelder imidlertid ikke bare skatt som finansieringsgrunnlag for offentlig velferd. Den reiser også spørsmål om en grunnpilar i lokaldemokratiet – den kommunale beskatningsretten, som til og med er inntatt i Europarådscharteret for lokalt selvstyre av 1985. I Norge er lokal beskatningsrett lik eiendomsskatt, det er den eneste direkte skatteformen som er av lokal karakter.

Det gir grunn til undring at Frp synes å få gjennomført et så drastisk tiltak som en avvikling av eiendomsskatten er, både ideologisk, prinsipielt og økonomisk, uten annen tydelig motstand enn det opprørte ordførere i de mest berørte kommuner yter. Etterlysningene står i kø:

Hvordan stiller egentlig KrF, Sp, V, og Ap seg til denne fundamentale omleggingen av prinsipper i lokaldemokratiet? Jeg håper og tror på avvisning av forslaget når disse partiene legger fram sine alternative budsjetter i løpet av de nærmeste dagene.

Det er fremdeles tid til å løfte blikket og finne ut hva den såkalte «maskinskatt»-saken egentlig gjelder. Det vil være et trist kapitel i vårt ellers oppegående demokrati om så viktige prinsipper om lokal beskatningsrett, og 12 milliarder kr som grunnlag for finansiering av helse, barnehager og eldreomsorg skulle kastes over bord i en flom av usaklige argumenter om veksthemmende skattebyrde, rettsløse bedrifter og barrierer for datasentre.

Det finnes ett hederlig unntak på skattytersiden som fortjener honnør: Norwea, som er vindkraftbransjens interesseorganisasjon, mener eiendomsskatt «(...) utgjør i praksis en ryddig og forutsigbar form for kommunal kompensasjon for både kommuner og utbyggere, og er forenlig med forsvarlig bedriftsøkonomi i vindkraftverk og forhindrer ikke utbygging.»

Det er forstemmende at våre største bedrifter, og noen statseide, Statoil, Hydro, Statnett, ikke lenger ser verdien av den samfunnskontrakten som i generasjoner har vært mellom vertskommuner som stiller sine naturressurser til rådighet og de industribedrifter som tar disse ressursene i bruk i sin økonomiske virksomhet. Skattelettelsen haster sånn at tiden ikke engang strekker til å gjøre som et enstemmig Scheel-utvalg anbefaler:

«Fast eiendom er generelt lavt beskattet i Norge. Fast eiendom er et godt skattegrunnlag. Eiendomsskatten bør videreføres som en del av det norske skattesystemet. Dersom en i større grad skal skattlegges for fast eiendom, er det behov for en reform av eiendomsbeskatningen for å sikre en mer helhetlig utforming.»

De kommuner som har sett at grunnlaget for deres velferdstjenester nå avvikles, har bedt om at politikerne tenker seg om, og bruker nødvendig tid på en evt reform av eiendomsskatten.

Ola T. Heggem

Landsstyremedlem i Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)

Ordfører i Rindal