En folkevekst på 3,2 prosent i 2016 sendte Skaun kommune nesten helt til topps blant kommunene med sterkest vekst i landet. Samtidig er det nettopp den sterke veksten som gjør at rådmann Jan-Yngvar Kiel forventer økte utfordringer i arbeidet med å bringe Skaun-budsjettene i balanse.

- Kostnadsveksten knyttet til befolkningsveksten vil bli høyere enn merinntektene for hvert år. Økonomiplanen viser at driftsnivået må ned med 12,0 millioner fra og med 2019. Når vi i tillegg tar høyde for at det gjennom året dukker opp nye behov, er omstillingsbehovet høyere. Vi må være forberedt på at det hvert år framover må gjøres tiltak for å få budsjettene i balanse, sier Kiel i sitt budsjettnotat til politikerne.

Les også: Nektes ferdigstilling

Kostbare skoleutbygginger

Folkeveksten i Skaun har gitt stadig mer å gjøre for de kommunale tjenesteyterne, i tillegg til at kommunen har gjennomført og skal gjennomføre store investeringer. Kommunens nye helse- og mestringsboliger er under sluttføring, samtidig som de første gravearbeidene er startet for det som skal bli en ny ungdomsskole til 356 millioner kroner. Det Kiel ikke nevner er at kommunen også har tre grendeskoler som alle trenger oppgradering, der det er politisk enighet om å bytte ut dagens oppvekstsenter på Venn med et nytt skolebygg i årene som kommer.

Kiel viser til at kommunens økonomiske situasjon er god, med totalt 147 millioner kroner stående i ulike fond. Men lånebyrden har økt, og om få år vil kommunen ha rundt 600 millioner kroner i samlede rentebærende lån.

Les også: Politiet forteller hvorfor Skaun-festen ble stoppet

Trenger eiendomsskatten

Ifølge Kiel vil de økonomiske utfordringene bli betydelige.

- Hvor store utfordringene blir vil avhenge av ambisjonsnivået i investeringene og det driftsnivået det legges opp til, skriver Kiel.

Dermed kan det se mørkt ut for alle som håper på en nedtrapping av eiendomsskatten i kommunen. I budsjettforslaget er dagens sats på 4 promille videreført, noe som vil gi kommunen 22,5 millioner kroner i inntekter.

- Signaler fra politisk hold i tidligere budsjettbehandlinger tyder på at man ønsker å senke nivået på skatten. Som økonomiplanen viser kan dette bli svært vanskelig å gjennomføre, sier Kiel.

Tømmer kassa

Han advarer samtidig politikerne mot å redusere avsetninger til fond, og viser til at driftsfondet som i dag er på 120 millioner, vil være redusert til 10 millioner kroner i 2020.

- For det første er det viktig med en reserve slik at vi også er i stand til å håndtere uforutsette hendelser gjennom budsjettåret. For det andre er vi avhengige av å bruke tidligere års fondsavsetninger som egenkapital til investeringer, sier Kiel.

Mangler seks millioner

De økonomiske utfordringene vil gjøre seg gjeldende allerede i høstens budsjettbehandling. Dagens tjenesteproduksjon vil i 2018 koste kommunen 431,9 millioner kroner, mens inntektene kommunen kan vente seg kun er 428,9 millioner kroner, det vil si at driften må reduseres med 3,0 millioner.

- Når vi i tillegg tar hensyn til renter og avdrag knyttet til låneopptaket i 2017 og utbyggingen av ungdomsskolen i 2018 og 2019, øker dette gapet til 6,0 millioner kroner i 2018. I 2019 og framover vil differansen øke enda mer, da effekten av ungdomsskoleutbygginga slår inn for fullt, sier Kiel.

Rådmann Jan-Yngvar Kiel må håndtere et gap på 6 millioner kroner mellom utgifter og inntekter i 2018. Foto: Lillemor Hestvik