Sør-Trøndelag
«Kritisk skade som truer bæreevnen, med høyeste grad av konsekvens. Det gynger merkbart og ubehagelig midt på brua når både personbiler og buss passerer. Brua er gammel, bygget i 1934, og må nok sjekkes for utmatting. 2017: Ser ut som en alvorlig skade som burde vært reparert, ser ut som hele den utstikkende delen av flensen er ødelagt. Dette tilsvarende ca. 1/5 av ståltversnittet».
Det ovennevnte er utdrag av statusrapporten for Svorkmo bru i Orkdal. Brua er et knutepunkt for trafikk til/fra Klinglien/Løkken, og fylkesveien via Hølonda over til E6.
Verstingene har 4
Den er en av 11 bruer i STs nedslagsfelt som har fått karakteristikken kritisk. Samtlige norske bruer er klassifisert på en skala fra 1 til 4, der 4 er «verstingstempelet».
Det er VG som har avslørt tilstanden på norske bruer etter at de i mars fikk innsyn i Statens vegvesens egenutviklede database for bruer. Avisa har systematisk gjennomgått hver enkelt bru sin «helsejournal». Til sammen har vegvesenet ansvar for nærmere 17 000 bruker på norske fylkes- og riksveier. VG har samlet all informasjon på et interaktivt kart, der du kan gå inn og sjekke «din» bru.
— Må finne penger til permanente løsninger
Tre i Rennebu
Svorkmo bru er altså ikke alene i STs nedslagsfelt. Her er en oversikt over alle de 11 som har status kritisk med tallverdien 4 i oversikten:
Orkdal: Svorkmo bru på Fv 700 og Bjøra Ø på Fv 481.
Hemne: Reitanbekken på Fv 293.
Snillfjord: Sagelv og Puldbekken, begge på Fv 714.
Meldal: Lo bru på Fv 490.
Rennebu: Grana bru på Fv 700, og Skauma og Gisna, begge på E6.
Skaun: Mannsfjell bru på Fv 800.
Agdenes: Ingdal bru på Fv 710.
Rindal: Ingen bruer med status kritisk.
Strakstiltak
Til tross for at Svorkmo bru og andre bruer blir beskrevet som kritisk og at bæreevnen er truet, tilbakeviser Eva Solvi, avdelingsleder i Statens vegvesen, at bruene er farlige å kjøre på.
— Ingen skal være redd for å havne i elva eller sjøen. Bruene er trygge å ferdes på. Når det er oppført «kritisk skade som truer bæreevnen», er det tatt utgangspunkt i hva brua opprinnelig var konstruert for. I tilfeller der dette ikke lenger holder mål, innfører vi strakstiltak som eksempelvis redusert aksellast og totallast, redusert fart eller at kun ett kjørefelt kan benyttes. Når det gjelder Svorkmo bru, har den i dag ikke aksellast som oppfyller ønsket til tømmertransportene fordi aksellasten er satt ned til 10 tonn og totalvekten er satt ned til 50 tonn. Svorkmo bru hadde i utgangspunktet 50, og ble i likhet med andre bruer oppskrevet til 60 tonn. Men på grunn av bæreevnen, ble brua satt ned til 50 tonn, det vil si tilbake til utgangspunktet, sier Solvi.
Brua følges jevnlig opp.
— Når blir Svorkmo bru utbedret til ønsket standard?
— Vi ser på tiltak, men det er uvisst når de blir gjennomført.
Ca. 4 milliarder
Bruer av eldre årgang får ofte automatisk «verstingkarakteren» 4 i Statens vegvesens brudatabase.
— Årsaken til dette er at kravene til standard på rekkverk ikke var så strenge som i dag på det tidspunktet de forskjellige bruene ble bygd. Nye krav har heller ingen tilbakevirkende kraft. Men mange bruer for altså skadegrad 4 på grunn av rekkverkstandarden.
Etterslepet på bruene i hele Norge, har oppstått over tid, og skyldes manglende bevilgninger. Summen for Sør- og Nord-Trøndelag er ca. 4 milliarder kroner.
— Vi er kjent med problemet, og enten det er generell veistandard, bruer, tunneler eller jernbane, så har vi et kjent etterslep. Dette oppstår som følge av at vi ikke for nok penger, sier Solvi.
Ukentlig inspeksjon
Ifølge Statens vegvesens egen database, er konsekvensen av manglende overføringer at tiltak som burde ha vært iverksatt blir forsinket og at det er manglende/forsinkede inspeksjoner.
— Men vi har altså god oversikt over de bruene som har mest omfattende og kritiske skader. Enkelte bruer har derfor ukentlig inspeksjon. Et eksempel på det er Sluppen bru i Trondheim, forteller Eva Solvi.
Statens vegvesen jobber kontinuerlig for å få mest mulig midler til å gjøre nødvendige tiltak for å komme etter med etterslepet. Det gjelder hele spekteret innenfor begrepet samferdsel.
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300