- Det offentlige må belage seg på å bruke mer penger på kultur.

Det sier Jan Otto Fredagsvik, mangeårig ordfører og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Etter at han var ferdig som ordfører i 2003, jobbet han under stillingsbeskrivelsen lønnet ildsjel for prosjektet Frøya inn i framtida.

Prosjektet ble opprettet etter at Marin Harvest flagget ut 170 arbeidsplasser til Polen. Mye takket være Salmar.

Sterk folketallsvekst

I 1991 startet lakseeventyret Salmar på Frøya da Gustav Witzøe kjøpte opp et konkursbo. Dette har vokst til å bli et av verdens største selskap innen lakseoppdrett. Salmar har i dag en børsverdi på ufattelige 87 milliarder kroner.

I dag har selskapet mellom 500 og 600 ansatte på Frøya, noe som har vært sterkt medvirkende til økninga i folketallet. Frøya hadde nemlig en folketallsøkning på nesten 1000 personer fra 2007 til 2017.

Både Witzøe og Frøya kommune har skjønt én ting: Folk trenger mer enn en jobb å gå til, mat på bordet og ei seng å sove i.

24-timersmennesket

- Vi snakker om 24-timersmennesket. Både vi i kommunen og næringslivet ser at folk må ha det bra hele døgnet. De må ha det bra på jobb, de må ha det bra med familien og vennene sine og de må ha det bra på fritida, forteller Fredagsvik.

Med dette som bakteppe har Salmar engasjert seg sterkt i utbygging av kultur- og idrettstilbud. Selskapet har gått tungt inn på eiersiden både i kommunens nye kulturhus og i idrettsanlegg.

- Arbeiderpartiet har tradisjonelt sett ikke vært noen tilhenger av offentlig/privat samarbeid. Det har vært Høyres fanesak. Men det vi har fått til på Frøya, er helt fantastisk, sier Fredagsvik som slår fast at kultur- og idrettssatsinga på Frøya ikke hadde vært mulig uten deltakelse fra næringslivet.

Private bygger – kommunen leier

På Frøya har kommunen, fylkeskommunen og næringslivet (Witzøe) gått sammen om å bygge Frøya kultur- og kompetansesenter. Resultatet er en videregående skole som er samlokalisert med et kulturhus med kinosal, kulturhussal og lokaler for kulturskolen.

- Vi har flere eksempler på Frøya på at næringslivet bygger og kommunen leier. Det gjelder blant annet helsesenteret. Der var det nylig en debatt om hvorvidt kommunen skal ta over, men det ble ikke noe av det, for det fungerer godt slik det er i dag. Dette er en vinn vinn-situasjon for alle. Vi ser at private er effektive og dyktige utbyggere og kommunen får mer handlefrihet ved at man slipper store låneopptak og oppsparing av egenkapital. I likhet med mange andre steder hvor man har bygd nye kulturhus, ser også frøyværingene at det er vanskelig å få driften til å gå med overskudd.

Stolthet og identitet

- Jeg tror ikke man i framtiden kan regne med å gå i overskudd på kultur, sier Fredagsvik som mener det offentlige i stor grad har nedprioritert kulturen.

- Jeg tror at vi i framtida må innstille oss på å bruke mer penger på kultur, for det betyr så mye for livskvaliteten til innbyggerne våre. samtidig ser vi at folk er villige til å betale for kultur, og vi har fått oppleve alt fra lokale revyer til Halvdan Sivertsen og Trondheim symfoniorkester. Vi er stolte av kulturhuset vårt. Det gir oss identitet, og det er stort å se folk komme ut fra konserter og forestillinger av med våte øyne fordi de har hatt store kulturelle opplevelser. Det er slike opplever som hever livet over det trivielle, og gjør at man får lyst til å bo på plassen.

Kultur i formannskapet

Onsdag kommer Salvesen & Thams til formannskapet i Orkdal for å presentere sine planer på Rømme. De kommer da til å skissere to alternativer: ett som består av kinosenter, bibliotek og spisested, samt et fullverdig kulturhus.

Så spørs det hvordan orkdalspolitikerne stiller seg til et samarbeid med næringslivet på kulturfronten.