Mens noen pensjonister investerer i hytte, motorsykkel eller feriehus i utlandet, velger Brit (67) og Ove (70) Meier å bygge nytt ammekufjøs for virkelig å kunne satse på gårdsdrifta.

- Alternativet ville vært å selge gården. Skal vi først drive den, vil vi gjøre det skikkelig. Vi er like bundet om vi har ett eller to fjøs, så da kan vi like godt ta ut potensialet på gården, sier Ove Meier.

Ute på tunet på gården Skaret i Agdenes vokser det fram et nytt fjøs, midt mellom det eksisterende fjøset og bolighuset til Brit og Ove. Brit er godt i gang med å legge kledning på nyfjøset. Ove ruller akkurat inn på tunet med nykjøpt ytterdør når ST kommer på besøk.

Nypensjonister

De har begge hatt interessante yrkeskarrierer utenfor gården, men alltid hatt dyr på båsene i tillegg. Ove pensjonist i fjor, mens Brit ble det i april i år. De er kommet til den tida av livet hvor mange velger å nyte mer fleksible dager. Men ikke disse to! Her starter dagen klokka 06.00 og arbeidsøkta pågår fram til 18.00. Det å drive gård er en livsstil som de ikke vil slutte med.

- Hvorfor velger dere ikke rolige dager uten oppmøteplikt og med kryssord i fanget?

- Kryssordet gjør jeg unna søndag morgen. Hehe! Vi kaller ikke gårdsarbeidet jobb, vi kaller det aktivitet. Vi må jo ha noe å aktivisere oss med, sier Ove.

- Er gården hobbyen deres?

- Ja, det kan du godt si.

Oppvokst med arbeid

Skaret gård har dokumentert historie tilbake til 1530-tallet, men Ove mener det også var en kongsgård her i sein vikingtid. Dagens eldste hus på gården er fra 1742, da det er funnet en gullmynt støpt inn i muren med dette årstallet. Dette er bolighuset som for tida står tomt, fordi Brit og Ove bor i et nyere hus. Gården har vært i slekta til Ove siden oldefaren kjøpte den i 1871.

- Vi er fjerde generasjon som driver her. Vi tok over 1. mai 1981, sier Ove.

Mens han er oppvokst her på gården, er Brit oppvokst på et småbruk på Leinstrand. Begge lærte seg å arbeide fra de var små, og det er nok noe av bakgrunnen for at de ikke legger ned arbeidet tross pensjonsalder.

- Jeg har jobbet i skolen, 25 år her i kommunen og 18 år i Bjugn etterpå. Jeg har vært både lærer, rektor og inspektør. Jeg har hatt mine turer på ferja her mens jeg pendlet til Bjugn, og bare to ganger har den vært innstilt, forteller Brit.

Allsidige interesser

Ove har hatt en karriere med eksport av jordbær, fisk og skalldyr. Han var med på utviklinga av en kjølecontainer som er i bruk den dag i dag. Han fikk ST-prisen for prøveeksport av jordbær til Paris, som dannet grunnlag for metoder som brukes i dag.

I mer voksen alder har han jobbet både som leder og lærer på Voksenopplæringa på Ørlandet. Siden 2001 har han hatt rundt 350 utenlandske studenter.

- Jeg ble hentet inn dit på grunn av at jeg har kunnskap om russisk språk og kultur, i ei tid hvor det kom mange russere til Ørlandet. Jeg slutta i denne jobben i fjor, men jeg er fortsatt med i ei EU-gruppe som bidrar til å få masterstudenter i biologi ut i praktisk forskning. Jeg brenner for biologi, og starter hver dag med å sjekke mail og lese nytt fra gruppa, sier Ove.

Det er et innholdsrikt ektepar som holder til her på gården, godt belært i språk og bereist til mange ulike land. Det er nærliggende å tro at de kunne fått dagene til å gå med andre ting enn gårdsdrift, men likevel er det kjærligheten til gården som trekker det lengste strået.

- Vi satser på gården fordi vi ønsker å ha meningsfulle dager. Vi liker å stå opp om morgenen, har noe å gå til. Ingen i familiene våre hadde tradisjon for å slutte å arbeide. Ferie, fri og pensjon er i grunnen ganske nye oppfinnelser i europeisk tradisjon, sier Ove.

Norsk mat

Før 2007 var det melkekyr på gården. Men etter 2007 ble paret inspirert av en studietur til Frankrike, hvor de lærte om kjøttproduksjon av storfe, og dermed satset de på nettopp dette.

Det nye fjøset blir på 220 kvadratmeter, og det er paret selv som bygger det. De har fått hjelpe til støping og grunnarbeid. Nå har de utplasseringselev Cindy fra Tyskland boende hos seg, som har hjulpet Brit mye med å legge kledning. Å ta imot ungdom på utveksling er en lang tradisjon på gården, og de har hatt 14 forskjellige land representert.

- Damene har vært uvurderlige i snekkerarbeidet. Vi satser på tett bygg til vinteren, slik at vi kan starte inne da, sier Ove.

I det nye fjøset vil de ha plass til 20 kjøttfe, slik at de får 60 dyr totalt på gården. De synes det er meningsfylt å produsere mat, slik at norske forbrukere får muligheten til å velge norsk.

- Foreløpig produseres det for lite norsk storfekjøtt. Vi har avlet fram en bra stamme etter hvert, som gir god avkastning, sier Ove.

Vil ikke på helsetun

De tre barna, Solfrid, Trond og Kristian, er i alderen 34–41 år, og har egne karrierer rundt om i landet. Fire barnebarn er det også blitt, og Ove forteller om hvordan han og det ene barnebarnet snekret hønsehus etter ønske fra den lille jenta. Dermed er det også selvforsynt med egg på gården.

- Dere bygger ikke nytt fjøs for kommende generasjoner, da?

- Jeg tviler på om noen vil ta over gården. Men vi har fått tillatelse til å skille ut det ene bolighuset, slik at vi kan forsette å bo her nå vi eventuelt selger gården, sier Ove.

- Vi kan jo satse på barnebarna da, skyter Brit inn.

Men bygginga er altså hovedsakelig for egen del, for å ha meningsfylte dager. Og de satser på å kunne drive gården i 15 år til. Mor til Brit har gått i fjøset på Leinstrand til denne dag, og hun er 90 år nå.

- Vi kommer til å drive så lenge helsa holder. Nå blir vi snart i storkommunen Orkland, og jeg har hørt det er fullt på Orkdal helsetun. Det er best å holde seg i aktivitet hjemme, mener Ove.

Regnskap på krona

De to er et godt team som jobber i tospann, og Ove er opptatt av at kvinnene ikke må undervurderes i norsk landbruk. Brit og Ove har vært sammen i 45 år, og ser for seg mange meningsfylte arbeidsdager sammen også i årene som kommer.

- Jeg kunne aldri gjort dette uten at vi var to om det. Det er helt avgjørende at også hun brenner for å drive gården, sier Ove.

- Hvor mye investerer dere i nytt fjøs?

- Det satt jeg akkurat og regnet på, for jeg antok du ville spørre. Det kommer på 812 590 kroner, men du kan jo skrive 800 000. Litt utomhusarbeid blir det vel i tillegg, vrimleareal for kyrne mellom de to fjøsene, sier Ove.

De prøver å få seg noen avbrekk fra gården i løpet av året, gjerne én til to turer til varmere strøk. Men de er aldri borte lenger enn fire-fem dager, før pliktene kaller hjemme.

Carola og Halvfrid

Det er en liten verden mellom huset og fjøset, så det er viktig å holde seg sysselsatt med større ting også. For Ove er det her biologi-interessen kommer inn.

- Det er mye som foregår i forhold til genmodifisering for å unngå sykdommer. Altzheimers og MS for eksempel. Hvem vil ikke ha mulighet til å sikre seg mot dette i framtida? sier Ove.

Brit bruker tid på barnebarn og sin 90-årige mor når hun har ledige stunder.

- Når skal nyfjøset være ferdig?

- Den 15. januar klokka 12.00! Da kommer det nemlig folk fra Nortura.

I år produserer de cirka 5 tonn kjøtt, og de mener det er vesentlig for kvaliteten at dyrene har det godt. Derfor har de navn på kyrne, og koser og prater med hver enkelt ku. Tradisjonelle navn som Dagros, Rosa og Litago brukes side om side med Carola og nyvinninger som Halvfrid.

- Halvfrid var født halvt hvit og halvt lysebrun. Det har gitt henne navn, sier Brit, med tydelig engasjement for de firbente vennene i fjøset.

Nå er også andrefrokosten over, og det er tid for å komme seg ut til arbeidet igjen. Her følges et nøye tidsskjema for dagene.