Mandag startet rettssaken mot mannen i 40-årene fra Orkdal som står tiltalt for; motarbeiding av rettsvesenet, grov motarbeiding av rettsvesenet, for å ha forulempet en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføring av tjenesten, samt skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd ved å ha forfulgt en person eller på annen måte krenket privatlivets fred. I tillegg må tiltalte svare for en rekke brudd på veitrafikkloven. Strafferammen for de alvorligste tiltalepunktene er fra fire til 10 års fengsel.

Filmet og publiserte

I all hovedsak er det lensmannen ved Orkdal og Agdens lensmannskontor tiltaltes aktiviteter er blitt rettet mot, i tidsrommet oktober 2016 og fram til han ble varetektsfengslet i juni i år. Helt konkret er tiltalen forankret i at tiltalte en rekke ganger har oppsøkt lensmannen og kommet med det som påtalemyndigheten har oppfattet som sjikanerende, plagsom, skremmende og truende adferd. Tiltalte har filmet og publisert disse «møtene» på Facebook, noe som ifølge tiltalen har forsterket graden av forulemping mot lensmannen og andre ansatte ved Orkdal og Agdenes lensmannskontor. Av tiltalen går det også fram at tiltalte ved to anledninger oppsøkte, tiltalte og filmet lensmannen privat, og dermed har forstyrret privatlivets fred.

Motiv

Både dommer Anne Marie Selvaag, aktor Kaia Strandjord og tiltaltes forsvarer, advokat Sigurd J. Klomsæt ba tiltalte i retten om å forklare motivet for hvorfor han har opptrådt som han har gjort overfor lensmannen og andre ansatte ved lensmannskontoret det siste drøye året. Tiltalte forklarte da at han etter flere problematiske, og for ham frustrerende, hendelser med politiet og andre forvaltningsaktører i det offentlige i perioden 2009 til 2014, kom det til et punkt at han følte at livet nærmest ble lagt i ruin, at han ikke fikk den hjelp og støtte fra det offentlige som han hadde forventninger om og følte behov for, og at han derfor på en måte meldte seg ut av samfunnet. Han leste seg opp på det som hadde med navn og personnummer, og kom etter hvert fram til at det er Staten som eier alle menneskers navn og personnummer, at hvert enkelt individ ikke har råderett over sitt eget navn og personnummer.

«Navnebedrageriet»

I 2014 begynte han derfor å oppsøke både politiet og andre aktører i statsforvaltninga, og etterspurte et dokument som slår fast at han har lov og rett til å bruke sitt eget navn og personnummer. Et slikt dokument med en bekreftelse på at han ikke er et selskap eid av Staten og at han har råderett over eget navn og personnummer, har han aldri fått. Han har imidlertid fortsatt helt fram til han ble arrestert i juni med å oppsøke lensmannen og andre med forespørsel om å få en slik bekreftelse. Disse henvendelsene er blitt filmet og tatt lydopptak av, og publisert på Facebook, noen ganger live, andre ganger i ettertid. I retten ga tiltalte uttrykk for at han hele tida har følt seg neglisjert av politiet og statsforvaltninga, at han aldri har fått svar på sine henvendelser om temaet og at han derfor har fortsatt det som han selv omtaler som «kampen mot navnebedrageriet», men som lensmannen og andre ved lensmannskontoret har opplevd som plagsom, skremmende og truende adferd.

Ikke voldelig

Tiltalte tilbakevise imidlertid i retten at han har vært truende, og viste til at han tar sterkt avstand fra vold. Han tilbakeviste også at han er en del av frimannbevgelsen, slik påtalemyndigheten har hevdet.

- Jeg er ikke med i noen organisasjoner, heller ikke frimannbevgelsen, da det strider mot mine prinsipper. Jeg vil også understreke at jeg tar avstand fra vold, men søker å nå fram med mine synspunkter via dialog, sa tiltalte i retten.

- Sagt i frustrasjon

I noen av konfrontasjonene med politiet som er blitt filmet og publisert har tiltalte kommet med ganske så forulempende utsagn både mot lensmannen og andre ansatte ved lensmannskontoret. Blant annet har tiltalte kalt politiet for idioter, dumme, terrorister og at de kan «skyte seg selv i hodet med pistolen». Tiltalte tilbakeviste i retten at utsagnene har vært ment som truende, og beklaget flere av utsagnene.

- Flere av utsagnene ble sagt i frustrasjon over å ikke bli hørt, samt fordi jeg opplevde at politiet terroriserte og plaget meg ved å oppsøke meg i et stort antall for å beslaglegge en motorsykkel, uten å kunne legge fram ransakingsordre eller beslagsordre. Jeg opplevde det også som plagsomt og forulempende at politipatruljer kjørte forbi der jeg bodde fire-fem ganger om dagen. Jeg syntes ikke noe om at naboene fikk være vitne til at politiet forfulgte meg på denne måten, sa tiltalte i retten.

Trodde det var greit

Forsvarer Sigurd J. Klomsæt understreket i sitt innledningsforedrag at han registrerte at politiet aldri reagerte på tiltaltes opptreden med påtale, bøter eller siktelser der og da når episodene fant sted. Han pekte på at de ulike episodene var «gamle», men gitt en slags tilbakevirkende kraft i forbindelse med at det ble tatt ut tiltale først nå i høst. Ut fra dette pekte Klomsæt på at det var naturlig for hans klient å tolke denne mangelen på umiddelbar reaksjon fra politiet der og da som at også de betraktet tiltaltes adferd som innenfor ytringsfrihetens rammer, og ikke som noe kriminelt.

- Når ble du kjent med at din opptreden skal ha virket truende, skremmende og plagsom? spurte Klomsæt

- Da jeg så tiltalen. Jeg ble aldri konfrontert med at jeg skulle ha gjort noe straffbart før jeg så tiltalen under det andre fengslingsmøtet nå i høst.

- Hvis du rekapitulerer tilbake til høsten 2016 og fram til i dag. Hvordan opplever du tiltalen?

- Jeg opplever det som en samletiltale.

- Har du fått korreksjon fra politiet på adferden din i form av tiltale, bøter eller påtale i det tidsrommet tiltalen er hentet fra?

- Nei, jeg fikk aldri noen korreksjon der og da når episodene fant sted.

- Hvordan oppfattet du det? ville Klomset vite.

- Så lenge jeg ikke fikk noen korreksjon i form av påtale, så tenkte jeg at politiet ikke oppfattet det jeg gjorde som noen straffbart.

- Ville du ha fortsatt om du hadde blitt korrigert? spurte forsvareren.

- Nei.

- Har du skrevet og publisert noe forulempende mot politiet etter at du ble løslatt?

- Nei. Etter at jeg ble «korrigert» i tingretten under fengslingsmøtet, så sluttet jeg, svarte tiltalte.

Tilregnelig

Før rettssaken ble det reist spørsmål ved om tiltalte er strafferettslig tilregnelig. Under rettssakens første dag la de rettspsykiatrisk sakkyndige fram sin konklusjon som slår fast at tiltalte er tilregnelig.

Det er satt av fire dager til rettssaken, og tirsdag skal blant annet lensmannen i Orkdal forklare seg om hvordan han har opplevd de ulike møtene med tiltalte det siste året.