Orkdalingene generelt og Orkdal idrettslag spesielt har grunn til å være stolte over å arrangere sin 23. orkdalsmesse. Det er 23 år med lokale og kreative skaperverk, framvisning av lokal og kortreist mat, fokus på viktige tema gjennom årene og god, lokal kultur. Og for ikke å glemme den betydningen Orkdalsmessa har som en viktig og trivelig møteplass for folk i starten av ei travel førjulstid.

Første adventshelga har ligget fast siden Orkdal idrettslag første gang bestemte seg for å lage kanskje dalførets største og viktigste håndverksmesse. Allerede første året ga de uttrykk for at om de ikke akkurat skulle konkurrere med storebror Rennebumartnan, så hadde de martnan i nabobygda som et forbilde. Orkdalsmessa skulle være skikkelig. Den skulle fremme godt håndverk. Den skulle formidle lokal kultur, og den skulle være et utstillingsvindu for kunst, håndverk og lokal mat.

Gjennom så mange år vil det naturlig nok oppstå slitasje både innad i rekkene hos arrangøren og blant de frivillige. Det er krevende å rekruttere nye folk inn på laget som skal hevde de samme verdiene og kvalitetene som var utgangspunktet for et så stort og godt arrangement. Det er en utfordring som rammer alle tilsvarende arrangement; blant andre også Rennebumartnan som gjennom flere år har opplevd nedgang i besøkstallet. Utfordringen er å beholde kvaliteten samtidig som en sikrer nytenkning og utvikling.

Det er også utfordrende å møte besøkende og kunder i vår digitale verden med gode, solide håndverkstradisjoner og kortreist mat som kommer direkte fra bonden. Mange av disse håndverkene står på rødlista over truede håndverk, og mange vil hevde at både knivmaking, sveiping, rosemaling og neverarbeid vil forsvinne med denne generasjon. Det gjelder også de gamle håndarbeidsteknikkene.

Derfor har Orkdalsmessa dobbel betydning. Den skal ikke bare være inntektskilde for fysisk fostring av barn og ungdom i Orkdal. Den skal ikke bare være en sosial møteplass der folk kommer for å prate og drikke kaffe sammen. Den skal også fungere som en viktig kanal for å dele informasjon om tradisjonelle håndverksteknikker, og ikke minst spre gleden over å eie noe som er ekte, genuint og uforgjengelig. Noe som varer, og best av alt; at det er fullstendig fritt for plastikk.

Foto: Silje Asbjørnsen