Til sammen betaler ekteparet Grefstad renovasjon for fem eiendommer, inkludert ei hytte og ei seter som aldri er i bruk. De mener det er grenser for hvor mye søppel et ektepar kan pålegges å betale for.

Renovasjonsregninger for til sammen 7749 kroner dumper ned i postkassen til Nanny og John Eystein Grefstad i Meldal i løpet av et år. I tillegg til å betale 3063 kroner i året for gården som de bor på, har de hytter på Frøya og på Oppdal som de naturlig nok betaler hytterenovasjon for. Men i tillegg kommer også ei ubrukt hytte og ei ubrukt seter tilknyttet gården. De to sistnevnte med 1125 kroner hver i året.

- Det er begrenset hvor mye søppel et voksent ektepar klarer å produsere. Vi ender opp med å betale en utrolig høy kilopris for søppelet vårt. Dunkene hjemme er alltid under halvfulle, så vi hadde i realiteten hatt plass til alt vårt søppel der. Men vi bruker jo renovasjonen lokalt når vi er på hyttene på Frøya og Oppdal, sier Nanny Grefstad.

Flytter til heimgården

Det er heller ikke renovasjonsavgiften for gården og de to hyttene de bruker som er problemet. Da paret flyttet til John Eysteins heimgård Meldal i 2010, etter å ha bodd i Buvika i 43 år, pådro de seg renovasjonsavgifter for to bygninger til som står ubrukte.

- Vi har selvfølgelig betalt med glede for boligen vår og for hyttene vi har bygd på Oppdal og Frøya, det er greit å ha hytterenovasjon der. Men da vi flyttet til Meldal, kom det først på renovasjonsavgifter for ei lita hytte som tilhører gården. Den er bygd i 1930 og ligger oppunder Greftadfjellet. Den er ikke i bruk, men vi er der ei natt i året for å lufte ut og fli opp etter vinteren. Vi har akseptert å betale for den, siden det er ei hytte, sier Grefstad.

Dette til tross for at hytta ligger slik til at de tar med søppelet hjem den ene gangen i året de er der, da det vil være omvei å legge turen om hyttecontainerne. Hytta ligger like ovenfor gården.

Begeret fløt over

Imidlertid kom overraskelsen da de også ble pålagt å betale for ei seter i Seterdalen, hvor ingen har overnattet på 10–15 år.

- Den bruker vi ikke til annet enn noen dagsturer med termos og niste, bare for å se at bygningene står, sier Grefstad.

Det ble derfor til at de tok bilder av setra, sendte dem til Hamos og søkte om fritak fra renovasjon. De fikk innvilget fritak for tre år. Da denne perioden gikk ut i høst, søkte de imidlertid på nytt og fikk avslag.

- Setre var i utgangspunktet fritatt fra renovasjonsordningen da vi flyttet hit, så dette kom som en overraskelse. Vår seter er gammel, og brukes verken til setring eller som hytte. Det er snakk om ei gammel seterstuggu med ett rom. Da vi fikk avslag på videre fritak, fløt begeret over! Vi fikk avslag fordi bildene var for gamle, men jeg drar ikke opp i snøen for å ta nye bilder. Jeg er kommet til det stadiet at det koster mer å irritere seg enn å betale de kronene det handler om, sier Grefstad.

Etterlyser et tak

Paret etterlyser et øvre tak for hvor mye det skal vær mulig å pålegges i renovasjonsavgift.

- At to gamle hus har tilfalt oss på våre eldre dager, har ingenting å si for vår avfallsproduksjon. Vi betaler overhodet ikke i forhold til den tjenesten vi mottar, sier hun.

Hun vil si at renovasjonsavgiften blir å betrakte som en slags eiendomsskatt, når de må betale ut fra antall eiendommer og ikke ut fra hvor mye søppel de produserer eller hvor mange av eiendommene som faktisk er i bruk.

- Jeg skjønner at Hamos tjener godt på dette, men var dette hensikten til politikerne som vedtok bestemmelsene? undrer hun.

PS: Paret betaler renovasjon til Hamos for fire av eiendommene, mens hytta i Oppdal tilhører en annen ordning.

Hamos svarer

Erik Prytz Reitan, kommunikasjonsleder i Hamos, sier det ikke er noe øvre tak for hvor mye en person kan betale i renovasjonsavgift.

- Det finnes ikke noe tak, fordi gebyret er knyttet til eiendom og ikke til person. En person kan eie mange eiendommer, og det kan variere om det bor folk i alle husene eller ikke. Kommunestyrene har bestemt i en forskrift at det skal være eiendommen som er gebyrbelagt, ikke personen. Det følger utgifter med det å sitte på eiendom, og det kan jo være ulike grunner til at noen har mange eiendommer, sier Reitan.

- Kan man få fritak med begrunnelse i at man har eiendommer som står ubrukt?

- Nei, det handler om hus/hytter er mulig å bo i eller ikke. Man kan få fritak hvis det kan dokumenteres med bilder at eiendommen ikke er mulig å bo i. De fleste som får fritak fra renovasjon, får det for eiendommer som står til forfall. Det skal ikke være mulig å bo eller lage mat der, sier Reitan.

Kan søke fritak

Han forteller at et fritak må dokumenteres på nytt hvert tredje år, fordi en del eiendommer pusses oss i løpet av perioden.

- Ekteparet sier de ikke produserer mer søppel om de har ubrukte eiendommer stående, ser du det argumentet?

- Politikken i dette er det kommunestyrene som har vedtatt. Tanken er at det er husene som genererer avfall, og en del avfall kommer også fra prosjekter knyttet til eiendommer. Men jeg skjønner at det kan føles urimelig for et ektepar i et slikt tilfelle. De har jo mulighet til å søke fritak. Har de hatt fritak før, og husene fortsatt er i samme forfatning, vil de få det forlenget, sier Reitan.

Han viser for øvrig til at Hamos driver etter selvkostprinsippet, og ikke tjener penger på ordningene sine.

- Gebyrer som tas inn på fritidsrenovasjon brukes til fritidsrenovasjon, og det som tas inn på husholdninger brukes til husholdningsrenovasjon, sier han.