Hemne Sparebank hadde valgt landbruk som tema for sitt fjerde næringsseminar i år. Sist torsdag var et stort antall næringsaktører, og langt ifra bare gårdbrukere, til stede på Hotell Koselig, både for å få litt faglig påfyll om ei stor og viktig næring, men også for å se hvem som ble tildelt prisen for Årets bedrift (se egen artikkel i dagens avis) for 2017.

ST-land god på melk

Knut Johan Singstad deltok som både gårdbruker og styremedlem i Sør-Trøndelag bondelag.

— Veldig artig at banken viser at de anerkjenner den jobben vi gjør. Vi i næringa synes selvsagt det er bra å få synliggjort hva matproduksjon betyr både for Hemne-samfunnet og i et videre perspektiv, og hvilke utfordringer vi står overfor, sier han.

Selv er han produsent av både melk, kjøtt og skog, og har ganske nylig investert i et stort fjøs. Hemne er også representativ for en landsdekkende tendens med større melkeproduksjon og færre bruk. Ifølge tall som Singstad presenterte i sitt foredrag, er antall bruk gått ned fra 72 i 2003 til 30 i år. Samtidig har melkeproduksjonen gått opp med 40 prosent.

— Hemne er sammen med de øvrige kommunene i avisas dekningsområde god på melk. Det er flinke bønder og en god tradisjon for melkeproduksjon i disse kommunene, sier Singstad.

Hindrer vekst

Når det gjelder det «nye» Trøndelag – sør- og nordfylkene, står denne landsdelen av 10 prosent av Norges befolkning, den står for 20 prosent av landets melkeproduksjon og så mye som 30 prosent av kyllingproduksjon.

— Det vil si at vi trønderne ikke sulter, men vi etterlyser et sterkere fokus på hvordan vi kan få solgt mer til østlandsområdet, sier Singstad, og utfordrer både matkjedene og politikerne.

Ved at Norge importerer mye ost og yoghurt fra utlandet, hindrer vekst i de norske virksomhetene, mener han.

— Dette er melkebaserte produkter som norske bønder heller kunne ha laget disse produktene. Men en økningen tas altså fra utlandet i stedet for å skape vekst i næringa i Norge, sier han.

90 000 arbeidsplasser

Han peker også på at overføringene fra staten hvert år blir redusert.

— Det fører til at varene blir dyrere, fordi vi må kompensere reduksjonen ved å sette opp prisen. Det er et hinder for at vi kjøper norsk mat. Mer støtte til landbruket kan redusere handelslekkasjen til for eksempel Sverige. Forutsigbarhet er viktig også i landbruket. Fortsetter ei slik utvikling med stadig mindre overføringer til staten, vil det på sikt ramme næringsmiddelindustrien, som med bønder, industri og transportører utgjør 90 000 arbeidsplasser i Norge, sier Singstad.

— Hva gjør næringa med dette utfordringsbildet?

— Dette er et tema vi må løfte opp på høyeste politiske nivå.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300