Mannskoret Lerka hadde som mål å skape førjulsstemning i Orkdal kirke. Det klarte de til overmål på søndag. Med denne konserten greier de det som er så vanskelig; både å overraske med nye låter og innfri forventningene i forhold til de gode, evigvarende sangene som vi bare må få høre om og om igjen.
Utstråling
Hva er det så som skiller mannskoret Lerka fra mange andre kor?
Jo, de har utstråling og en stor sang- og musikkglede. De kommuniserer og henvender seg direkte til publikum, noe de lykkes særdeles godt med på søndagens konsert der ingen var opptatt av å lese noter og tekst. Det lille som var av jukselapper, var så diskret at det gjorde ingenting.
Det virker som at koret har jobbet mye med framføring og opptreden. Det gjør at koret i den framskutte posisjonen i den mektige orkdalskirka, framstår som homogent, ryddig og akkurat med passe bevegelighet i musikken.
Spektakulært
De har ellers noen strålende solister som ikke bare tør, men også evner de vanskeligste låtene. Det er fristende å nevne alle, da alle gjør høyst hederlige og gode prestasjoner. Men velger å dvele ved Geir Johan Nergaards så strålende «Long December Night» som går langt innunder huden på publikum. Her er nerve i hver eneste tone. Det gjelder også Kjell Kristian Grostad i «Stemme for de stemmeløse» som nok ble den mest spektakulære opplevelsen denne søndagskvelden. Det er ikke mange amatørkor forunt å kunne gi en slik opptreden.
Gjestesolistene Solveig Meland og Karin Fjelldal By kan ikke forbigås i stillhet. De stiller begge i egen klasse med hvert sitt særpregede uttrykk. Solveig er trygg, god og med sterkt uttrykk og særegen stemme, mens Karin er entertainer i særklasse.
Hevet seg
Det som kjennetegner samtlige solister, er at de er uvanlig trygge og gode i sine framføringer av til dels krevende og overraskende låter. I tillegg har koret under Eva Lillegårds ledelse hevet seg mange hakk, og er blitt en fryd å høre også som kor, der de sterke enkeltstemmene føyer seg inn i helheten og gjør uttrykket helt og komplett. Faktisk blir korsangene uten solister noen av konsertens høydepunkter med sin gode klang og samstemthet.
Raanes glitrer
Orkesteret under ledelse av Kristian Raanes er verdt et avsnitt for seg. Sverre Stenløkks saksofonspill i «Men går jag över ängarna», setter den gode stemninga i allerede første låt. Det er også en styrke i konserten å la Kristian Raanes får glitre både som gitarist og sanger. Og når de i tillegg har to strålende kvinnelige solister og kordamer som Solveig Meland og Karin Fjellhaug By, så trenger vi aldeles ikke mer; heller ikke av større og mer kjente navn.
Fyller kirka
Mannskoret Lerka lykkes også med å lage ei god ramme rundt konserten ved ikke å drøye tida med masse prat, men ved å si det som må sies, akkurat så konsist, ledig og passelig som gjør konserten til ei musikalsk opplevelse som ender opp som en musikalsk opptur.
Mannskoret Lerka har all grunn til å være fornøyde med måten de skaper førjulsstemning i Orkdal kirke. De makter de å fylle kirka både med de tradisjonelle, vakre og kjære julesangene samtidig som de bryter med tradisjonene og overrasker både i uttrykk, mot og sangerkraft. Vi fikk høre alt det vi ønsker å høre – og mer til.
Til slutt er det fristende å trekke følgende konklusjon: Det er ikke rart at Thomas Løseth vant sangkonkurransen Voice; han kommer da fra sang- og musikkbygda Orkdal.