Nytt helsetun til 264 millioner kroner er ei storsatsing for kommunen, for å møte framtidas helse- og omsorgsutfordringer på en best mulig måte. Ennå er det ikke bestemt om øvrige helsetjenester skal samlokaliseres med det nye helsetunet, men det jobbes med å utrede begge alternativene.
Det var mange fornøyde politikere på talerstolen i kommunestyremøtet onsdag, som kunne konstatere at et slikt løft på helsesida er viktig for kommunen.
Fant midler til bygdemuseet
- Viktig sak
- Dette er viktig sak, og jeg håper det går an med samlokalisering av legetjeneste og nytt helsesenter. Hvis ikke trengs det en fornøyelse av det gamle legesenteret også om noen år. Jeg tror det er store fordeler med samlokalisering, selv om man tømmer sentrum for en del aktiviteter, sa Rolf Løvseth (KrF).
Ola Bjørkøy (Sp) sa:
- Dette er den største investering vi noen gang har gjort. Vi skal bruke mye penger på oppgradere dagens helsetun, og det er bra at det er funnet rom for det. Vi får kanskje ikke til alle andre ting vi kunne ønsket oss. Vi fikk presentert det nye helsetunet i budsjettnemnda, og det ser flott ut. Det legges opp til en fornuftig måte å gjøre det på, ved å drive dagens helsetun fram til man kan flytte over i det nye og deretter rive det gamle. Man slipper bygging oppi drifta. Angående samlokalisering er vi i en prosess hvor vi må få kvalifisert synsing på bordet, men jeg tror kanskje samlokalisering er best.
Kulturscene
Kulturscene i idrettsbygget på Løkken, med en kommunal andel på fem millioner kroner, er ei satsing som også fikk mange rosende ord i møtet. Saken ble behandlet under et eget punkt på sakslista, hvor det ble vedtatt å bygge om lillesalen i Idrettsbygget innenfor en kostnadsramme på 7,5 millioner kroner, med byttestart neste år. Det forutsettes at 2,5 millioner finansieres gjennom tilskudd til kulturbygg fra fylkeskommunen.
- Dette blir et helt topp mini-kulturbygg innenfor ei kommunal ramme på fem millioner kroner, sa Odd Arild Svartbekk (Ap), som viste til mange fornøyde kommentarer fra innbyggerne på tiltaket.
Ola Bjørkøy (Sp) stilte spørsmål ved hvor sikkert det er at man får de 2,5 millionene som forutsettes i støtte. Han fremmet forslag om å vente med byggestart til man har fått innvilget støtten. Dette fikk seks stemmer og falt.
- Vi har erfaring med å restaurere bygg i Meldal, som barnehagene på Storås og Å. Det har vært lagt inn ei ramme for uforutsette ting, men det er brukt bare en brøkdel av den. Det er god slakke i dette, så jeg tror ikke vi er avhengige av 2,5 millioner i støtte. Jeg synes vi skal starte nå, og ikke vente på tilskudd, sa Lars Kirkholt (Ap).
Eiendomsskatt
Det ble også vedtatt 12 millioner til investeringer innenfor vann og avløp, blant annet nytt vanntårn på Løkken og renseløsning for Bjørnli.
- Det er gledelig å se at det er funnet 2,5 millioner til renseanlegg i Bjørnli, det er et stort behov. Vi håper dette blir løsningen på et 30 år gammel problem med kloakken i Romundstadbygda, sa Anders Romundstad (Bergmannslista), som mente asfalt i Romundstadbygda bør bli prioritert etter vann og kloakk.
Det ble også innført bunnfradrag på eiendomsskatten, en tidlig bestilling fra politikerne i budsjettprosessen. Bunnfradraget er på 100 000 kroner per eiendom, og gir en reduksjon i skatten på 400 kroner per eiendom. Flere tok til orde for at eiendomsskatt ikke bør følge med meldalingene inn i Orkland, og iallfall ikke dersom resten av nykommunen slipper.
- Vi skal ikke betale eiendomsskatt i Meldal hvis ikke resten av Orkland gjør det. Ikke alle var like begeistret for å så seg sammen, og det blir ikke bedre om vi har eiendomsskatt og de andre ikke, sa Helge Ringli (Frp).
- Det er helt uaktuelt at meldalingene skal betale eiendomsskatt i 2020 og andre ikke, det må være likt for alle. Det kan hende eiendomsskatt må innføres, men da må det være i hele Orkland og ikke bare deler, samtykket Ola Bjørkøy (Sp).
Vil ha analyse av økonomien
Krevende prosess
Ordfører Are Hilstad (Ap) oppsummerte budsjettet slik:
- Dette er en ekstra krevende budsjettprosess, siden vi er inne i forprosjekt-fasen på framtidige investeringer. Det er litt krevende å hvite hvilke summer vi skal bake inn i budsjettet. Men prosessen har vært god, og jeg er bekvem med mye av det vi har fått inn: Lærlingeopptak, investeringsmidler til kulturscene, økt investeringsramme for sykehjem og bunnfradrag på eiendomsskatten, sa han.
Kommunestyret bestemte seg også for å være mer optimistiske i prognosene for utbytte fra Trønderenergi, og la inn 2,7 millioner kroner i årlig avsetning til fond fra 2019.
- De vi slår oss sammen med har mer optimistiske prognoser enn oss, vi har lagt oss på en forsiktighetslinje. Legger vi oss på samme nivå som Orkdal, kan vi beregne 2,7 millioner fra 2019 og utover, sa Hilstad, som forutsatte at dette ble avsatt i fond. Det ble enstemmighet for dette.
Prosess på nyåret
Samtidig som kommunestyret vedtok tidenes investering i Meldal, vedtok de også å starte en analyse av økonomien med mål om innsparinger på drifta.
- Vi må se på driftsnivået framover på grunn av behovet for få til de investeringene som planlegges. Vi må sørge for at vi har handlingsrom til å gjennomføre dem, selv om det blir noen sprekker. I dag er det ikke handlingsrom i økonomiplanen. Det må vi se på i nær framtid. Vi må sikre oss at de investeringene vi jubler for nå, faktisk kan gjennomføres uten at vi tømmer alle fondsreserver og drar opp lånebelastninga mer enn nødvendig, sa ordfører Are Hilstad.
- Det er lagt opp til å bruke mer penger enn vi får i inntekt fra staten. Det vil ikke være bærekraftig over år, og det er vi fullstendig klar over. Arbeiderpartiet ser oss nødt til å gjøre en del grep for å få på plass et budsjett i kommende år. Allerede i starten av 2018 bør vi starte en del prosesser som bevisstgjør oss politikere som har lange ønskelister, og vi må be administrasjonen være litt strengere med oss, sa Odd Arild Svartbekk (Ap).
Politisk avklaring
Rådmann Petter Lindseth tok ordet og advarte mot å starte store omstillingsprosesser midt i en allerede pågående omstillingsprosess (Orkland-sammenslåinga). Men sa samtidig at det er naturlig å se på driftsnivået.
- Dette er først og fremst ei bestilling til ei politisk avklaring. Enten må vi gjøre dette, ellers må vi gjøre innsparinger her og nå i dette møtet. Vi skal ha økonomiplaner i balanse. Det var nære på en innføring av handlingsregler i fellesnemnda, og da kunne vi risikert å stå her og vedta kuttene nå. Men det ble ikke vedtatt. Nå ønsker vi å ha en åpen prosess hvor formannskapet kan gjøre dette rundt et politisk bord, og vurdere hvilke sektorområder som trenger barberkniv eller ikke barberkniv, sa Hilstad.
Følgende forslag fra Ap ble lagt inn i vedtaket, mot seks stemmer: Formannskapet får fullmakt til å starte et analysearbeid av kommunens økonomiske handlingsrom med mål om å finne årlige innsparinger i driften for økonomiplanens tre siste år på 1,5 % av 2018-budsjettet. Arbeidet legges fram som egen sak i kommunestyret i løpet av første halvår 2018, og danner grunnlag for eventuell revidering av økonomiplan 2018–21.