Det sier leder i Skaun Senterparti, Mildrid Gimseng, som ikke er spesielt fornøyd med hvordan administrasjonen som styringsgruppe har kjørt dette prosjektet. Når ST oppsummerer alle feil og problemer som har vært knyttet til dette prosjektet siden første dag og fram til nå, er hun veldig klar i talen:
- Dette er rett og slett ikke godt nok. HOKU har vært referansegruppe i prosjektet, og i starten fikk politikerne månedlige rapporter om prosjektet. Men videre i prosjektet ble det stille, og dermed har heller ikke vi politikerne sett hvordan det har båret av gårde før nå. Og når informasjonen kommer i etterkant, er det vanskelig for oss politikere å gjøre så mye fra eller til. Vi fikk for eksempel tidlig høre at parkeringskjelleren ikke ville få plass til de 10 bilene som planen tilsa. Men at den ikke ville kunne brukes av biler for handikappede på grunn av for lav takhøyde, hørte vi ingen ting om før alt sto ferdig. Og da er det ikke så lett å få gjort noe, for eksempel med tilleggsbevilgninger. At pårørende skal være nødt til å slåss om TV-signaler og dørstokker, bør være helt unødvendig. Det skal ikke være slik, og det gjør meg trist å tenke på at vi ikke har klart å handtere dette bedre, sier Gimseng, og legger til at det finnes byggeprosjekter i kommunen hvor politikerne er kjempefornøyd med administrasjonens arbeid.
Et prosjekt der mye gikk galt
- Både når det gjelder skolebygginga i Buvika og nå ungdomsskoleprosjektet, så føler vi politikerne at vi nesten sitter med hammeren i handa. Vi har vært involvert på en veldig god måte, og da er det også mye lettere å styre og navigere underveis.
Organisering
Selv om det er kommunens ansvar å følge opp planene i sitt eget bygg, stiller allikevel Gimseng spørsmål til entreprenørens handtering av prosjektet.
- Jeg er litt overrasket over at entreprenøren for eksempel ikke har stilt spørsmål til hvorfor kommunen har bestilt et bygg, blant annet for rullestolbrukere, med dørstokker.
Gimseng sier videre at denne saken vil bli fulgt opp tett fra politisk hold, slik at man unngår at noe slikt skjer igjen. Hun sier samtidig at flertallsgruppen allerede har snakket om at man nok må se på hvordan man organiserer drifta av omsorgstjenestene.
- Vi er veldig gode på eldreomsorg, men nå har vi fått ei ny gruppe med omsorgsbehov, nemlig ungdom. Og her må vi bli bedre, sier hun.