Hemne

Det sier Jan Torbjørn Stamnestrø, idet han smører snitter for harde livet i storstua på båthavna i Hemne.

Onsdag kveld, kvelden i forveien, la han ut følgende melding på sin Facebook-profil:

«Hva med en sammenkomst som avslutning på 2017-sesongen? Båthavna i morgen 4. juledag. Trøn (hans klengenavn. journ.anm.) disker opp med snitter o.l. kl. 12.00».

— Det var en spontanidé der og da. Og jeg hadde jo ikke peiling på hvor mange som ville komme og hvor mye mat jeg skulle lage, sier han.

Dagens høydepunkt

Men nå er det slik at det er folk innom hver eneste dag på det som kanskje er en av de mest kjærkomne og populære møteplassene og sosiale treffstedene i hele Hemne. På sommeren varierer det fra 10-15, om sommeren det dobbelte. Dette varierer selvsagt. Fellesnevneren for de som stikker innom er å komme sammen for å slå av en prat.

Det kom ca. ti personer klokka 12.00 på torsdag. Men da hadde de aller fleste av dem ikke sett invitasjonen fra Stamnestrø. De kommer likevel fordi båthavna er som en magnet. For Helge Myran blir det nesten som i VG-reklamen; dagen blir ikke helt den samme uten...

— Som tidligere sjømann, trives jeg veldig godt med båter og lukta av motorolje. Dette er dagens høydepunkt, sier Myran.

Kjent for servicen

Og det er heller ingen «opptakskrav» for å stikke innom. Du trenger ikke ha båt, men disse gutta støtter båtforeninga med å tegne medlemskap og ved å delta på dugnader.

Gjengen skaper et unikt miljø på havna, og de bidrar i aller høyeste grad til at de som kommer sjøveien som turister føler seg velkommen.

— Her låner folk bort bilene sine til folk som kommer til havna med båt og som skal på butikken for å handle. En gang fikk en båtturist låne seg en privatbil helt til Orkdal. Det er det ikke alle som gjør når de treffer vilt fremmede mennesker, sier Morten Juul.

Fornøyd vert

Når Jan Torbjørn Stamnestrø slår på stortromma med selvlaget koldtbord i romjula, er det selvsagt noe de alle setter pris på.

— Kjempebra, han er en ildsjel og vil at alle andre skal ha det bra. Akkurat som mora Erna (tidenes første Årets hemnværing, i 1996. journ.anm.), sier Geir Dyrnes.

— Hvorfor gjør du dette, Jan Torbjørn?

— Det er for trivselen, for å få ei fin avslutning på året. Nå er jeg bare godt fornøyd med at det kom så mange innom.

Deler litt med kona

På bordet disket han opp med brødskive med alskens julegodt på. Og litt til.

— Det litt eksklusive her er røkt reinsdyrhjerte, hjemmelaga seilaks og speket rypebryst. Så får kona Anne Lise få æren for waldorfsalaten, sursilda og rødbetsalaten, sier han med et smil.

Deretter smalt replikkene mellom veggene, og som vanlig satt latteren løst. Slik det pleier å være på det som offisielt heter Kirksæter Marina. Men denne gangen over en meny som var veldig over hverdagsgjennomsnittet.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300

Her gjøres den siste finpussen før gjestene satte seg til bords. Foto: John M. Myrhaug
Det bugnet av godsaker på bordet. Foto: John M. Myrhaug