Sykepleier Ingrid Slørdal ved St. Olavs hospital stiller i samme klasse som Elton John og kronprinsesse Mette-Marit. Hun har nemlig fått Plussprisen for sitt arbeid med hivsmittede.

Noen å snakke med

Ingrid Slørdal, som opprinnelig kommer fra Børsa, har jobbet med hivsmittede i over 20 år. Ganske tidlig i karrieren som sykepleier, oppdaget hun at hivsmittede trenger mer enn bare medisinsk oppfølging. De trenger noen å snakke med. De trenger noen som kan hjelpe dem med å bearbeide sjokket etter å ha fått en hiv-diagnose. De trenger noen som støtter dem i møte med omgivelsene, ikke minst deler av helsevesenet. De trenger noen som ser dem som hele mennesker, og ikke bare som hivsmittet.

Overveldet og takknemlig

Det er her Ingrid Slørdal kommer med all sin kunnskap, sin varme, medmenneskelighet og sin kamp imot all skammen og fortielsen som fortsatt dveler ved hiv. På den bakgrunn ble hun i forbindelse med Verdens aidsdag 1. desember tildelt Plussprisen 2017 under konferansen HIV17 – Beyond Zero i Oslo.

Det er organisasjonen HivNorge som står bak utmerkelsen, som går til noen som har markert seg spesielt innen hivfeltet.

– Det var veldig overveldende å få en slik pris, og jeg er spesielt takknemlig ettersom det var pasienter som hadde nominert meg, sier Slørdal, vel vitende om at hun er i godt selskap med kronprinsesse Mette-Marit og Elton John som også har fått Plussprisen.

En kur for alt

Men i stedet for oppmerksomhet rundt henne og Plussprisen, ønsker hun fokus på hiv og praktisering av seksuell adferd.

- Når jeg ser unge homofile gutter på gata, får jeg lyst til å rope til dem at de må beskytte seg og bruke kondom. Det gjelder forresten alle folk, også heterofile. Folk er dessverre ikke så nøye med å beskytte seg lenger, da mange ser ut til å tro at det finnes en kur for alt.

Hun forteller at det en dag ved avdeling for Hud og kjønnssykdommer ved St. Olavs hospital, ble påvist fire tilfeller av gonoré før lunsj.

Chlamydia er også en svært utbredt kjønnssykdom som kan medføre sterilitet.

Og ja, det finnes en kur for det meste, men samtidig opplever hun at det kan være vanskelig å få en diagnose som hiv.

- Mange er ikke åpne om at de har fått diagnosen. Hemmeligholdelsen kan være et større problem enn selve sykdommen, sier Slørdal og føyer til at folk kan isolere seg og ikke våge å gå inn i nye forhold.

Slørdal oppmuntrer til åpenhet rundt hiv, men understreker at ingen kan tvinges til å være åpen om sin hivdiagnose.

- Jeg erfarer at de som velger å være åpne, har en enklere opplevelse av situasjonen. Folk de møter, tar det som regel greit, i alle fall etter at de har fått mer kunnskap om sykdommen, sier hun.

Folk som lever med hiv i dag smitter ikke andre, så lenge de tar medisinene sine.

- Det er de som ikke vet at de er smittet, som utgjør en smitterisiko. Derfor er det så viktig at alle som har vært i en mulig risikosituasjon, sørger for å få tatt en hivtest. Dette kan gjøres hos fastlegen, på Poliklinikk for Hud og Kjønnssykdommer og hurtigtest på Aksept og mestring (Kirkens Bymisjon).

Risikogrupper

Verre enn redselen og hemmeligholdelsen, er stigmaet og den mangelfulle kunnskapen om hiv. I Norge er det i underkant av 5000 personer som lever med hiv. Mellom 200–220 personer kommer årlig til norske poliklinikker med nyoppdaget hiv. Av disse er det rundt 100 som har sex med menn. Ifølge Slørdal kommer pasientene fra alle samfunnslag og grupper.

- Det kan være heterofile damer i middelalderen, nyskilte menn på ferie i Thailand. Det kan være deg og meg.

Men den største gruppen er altså menn som har sex med menn, og mennesker som kommer fra land der mange er smittet.

Viktig behandling

Hiv smitter via blodoverføring, fra mor til barn ved fødsel og ved seksuell aktivitet. Ved skifte av seksualpartnere, kan det skje smitte, hvis det ikke blir tatt forholdsregler i form av beskyttelse. Og ved mangelfull behandling, kan sykdommen utvikle seg.

- Det finnes gode medisiner for hiv i dag. Derfor er det så viktig at sykdommen blir oppdaget så tidlig som mulig. Da risikerer man ikke at sykdommen utvikler seg til AIDS.

Avleggse holdninger

Det er altså på denne vegen Ingrid Slørdal kommer inn i pasientenes liv. Ja, det finnes gode medisiner, men det finnes ikke nødvendigvis noen fasit på hvordan takle sykdommen. Derfor ønsker hun seg hiv-koordinatorer ved alle landets sykehus der hivpasientene får oppfølging.

- Det er behov for noen som følger pasientene, og som koordinerer hjelpeapparatet.

Ikke minst er det behov for mer kunnskap om sykdommen i helsevesenet.

- Pasientene forteller vonde historier om hvordan de blir møtt. En av pasientene fikk servert mat med hansker da hun var innlagt. Det henger gule smitteskilt på dører, og pasienter opplever å bli satt opp sist på programmet på grunn av antatt smittefare, forteller hun, og påpeker at dette ikke er riktig.

- Alt av blod og kroppsvæsker skal behandles som at det kan være smitte. Det er ingen spesielle hensyn som skal tas ved hiv da basale smittevernrutiner skal følges.

PREP

Hun viser til at det finnes en medisin som heter Truvada og går under navnet Prep. Den kan tas av mennesker som er i risiko for å bli smittet av hiv. Denne medisinen kan man få gjennom fastlegen, i samråd med infeksjonslege eller ved å ta kontakt med avdelingen for Hud og Kjønnssykdommer.

- I store byer som London og San Francisco har tallet på nye tilfeller med hiv gått ned som følge av denne muligheten.

Tilgang på kondomer

Ved ubeskyttet sex og partnerskifte, mener hun det må være en selvfølge å teste seg for hiv og andre kjønnssykdommer.

- Det er da ikke skamfullt å ha et seksualliv, slår hun fast og mener at alle har et ansvar for sin egen helse og sitt eget seksualliv.

Derfor slår hun et slag for lettere tilgang på kondomer, og mener at kondomer bør stå der folk ferdes.

- Kondomer beskytter godt både mot hiv og andre kjønnssykdommer, sier hun.

Ser hele mennesket

Ifølge Slørdal er ingen grunn til at noen skal få Aids i dag med de gode behandlingsrutinene som finnes.

De gangene det skjer, er det enten fordi sykdommen ikke er blitt oppdaget i tide, eller det kan være at pasienten slutter å ta medisinene.

- Noen kan synes det er vanskelig å gå til apoteket for å hente ut medisiner. Det er flere måter å ordne dette på. De kan hente medisiner på poliklinikken, eller de kan få den tilsendt gratis i posten, sier Slørdal

Også dette handler om hvordan folk blir møtt, spesielt av helsepersonell.

- Det kunne vært skrevet bok om hivsmittedes møter med helsevesenet, sier Slørdal som evner å se pasientene som hele mennesker, samtidig som hun tar på alvor den enkeltes opplevelse av sin egen situasjon.

I begrunnelsen for å få prisen blir hun også framstilt som en kollega som andre trekker inspirasjon og erfaringer fra.

Aksept og mestring

Selv forteller hun gjerne om samarbeidet med Aksept og Mestring i Kirkens Bymisjon som har et psykososialt tilbud for folk som lever med hiv.

- Her kan folk komme for samtaler, og det er åpen kveld den siste onsdagen i hver måned. I tillegg har de altså tilbud om hurtigtest for hiv, forteller Slørdal som opplever at tilbudet både er godt og benyttes av mange.

Verdens beste jobb

Slørdal mener hun har verdens beste jobb og verdens beste pasienter.

- Dette er flotte folk som har levde liv. Jeg møter dem i en tøff og sårbar periode i livet og følger dem over lang tid.

Hun innser at jobben med de hivsmittede nesten er blitt like mye livsstil som jobb. Kanskje har det noe med barneårene da faren hennes, Johan Slørdal, tok med seg familien til Zambia i oppdrag for Norad.

- Vi visste ikke noe om hiv den gangen på 70-tallet, men folk ble smittet på den tiden, og flere døde da jeg begynte å jobbe som sykepleier i 1994.

Siden har hiv og Aids vært en viktig del av jobben hennes som sykepleier, men også i livet hos medmennesket Ingrid Slørdal.

Hemmeligholdelse og kunnskapsløshet, også blant helse-personell, er det hun kjemper mest mot. Foto: Audhild Øye