Når ST på nyåret snakker med 43 år gamle Torgrim Sørensen fra Børsa, sitter han allerede godt plassert på hurtigruta og ser Kjeungskjæret fyr passere på babord side. Han er på veg til Lofoten og Skrova, der det venter en nylig ervervet Viksund-sjark og et tre måneders eventyr ute på fiskefeltene utenfor Vesterålen.

- Vi snakker om en prosess som har gått over et halvt års tid nå, der jeg har kjøpt meg båt og vært to turer i Nord-Norge. Første gang for å se på båten, andre gangen for å overta den, sier Sørensen.

Les også: Kjøpte fiskebåt i fjor, nå har han kjøpt betongkai

Har kun vært hobbyfisker

Han har allerede oppdaget en av de største utfordringene ved fiskeryrket, nemlig skjemaveldet.

- Det har vært mange søknader, utrolig mye papirarbeid. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte overlate det til en fiskerikonsulent i Svolvær, forteller den nybakte fiskeren.

For i likhet med flere andre fra distriktet den siste tiden har Sørensen valgt å satse på fiskeri, uten selv å ha erfaring som fisker.

- Jeg har aldri vært mannskap på båt. Jeg har kun vært hobbyfisker da jeg var liten, forteller Sørensen.

Les også: Skårunger bak roret

Liv og lære

Til vanlig er han securitylærer på Fredly folkehøyskole, men nå har han altså byttet ut en relativt risikofri og komfortabel tilværelse på land med en 32-fots sjark med juksamaskiner.

- Jeg har hatt 12,5 kull med elever som ønsker å bli vektere eller politi. Det jeg gjør nå er egentlig ikke så veldig annerledes. I 12,5 år har jeg hjulpet folk å følge drømmen sin. Nå må jeg bare gjøre det selv også. Sånn sett er dette midt i smørøyet, sier han.

Planen er å bruke de første januarukene på å klargjøre og bli kjent med fiskebåten. Deretter går turen fra Svolvær til Bø i Vesterålen, der Sørensen har skaffet seg leveringsavtale i det lille fiskeværet Hovden. Der starter han med å fiske sei mens han venter på at skreien skal komme sigende sørover for å gyte.

En uforklarlig drøm

- Hva er det som gjør at man drømmer om et så strabasiøst yrke som fiskeryrket, med dårlig vær og ofte tøffe arbeidsforhold ute på åpne havet?

- Tja, hvorfor har man drømmer? Jeg drømmer også om å dra til Fiji-øyene, men jeg vet ikke hvorfor jeg ønsker å dra dit. Jeg har alltid likt å fiske, det har alltid vært artig med den spenningen som hører med, men det har jeg jo fått masse av på fritiden. Nei, jeg har ikke noe godt svar på det.

- Er det kanskje inntektspotensialet som lokker?

- Nei, for å være helt ærlig, så er det slik at kan jeg ha en jobb der jeg kan gå på jobb og kose meg, så er jeg veldig klar for det. Uten at jeg skal fremstille det for å være noe rosenrødt, at jeg skal kose meg på sjøen i finvær, for sånn er det ikke. Men det å få være ute i naturen, å oppleve det som er ekte der og da, det er kanskje mer verdifullt enn om jeg får råbra inntjening. Det får heller bli bonusen. Penger betyr mye, men jeg ønsker først og fremst å fiske.

Forventer overraskelser

Samtidig er han klar over at han er en ekte skårunge.

- Det er ikke bare å dra på sjøen og kose seg og få masse fisk. Det handler om kompetanse, kunnskap og erfaring, og jeg har en veldig bratt stige å klatre. Jeg vet overraskelsene kommer, og jeg vet det må til.

Når han kommer til Lofoten og Skrova, er det en lugar ombord som venter som husvære, midt på vinteren.

- Jeg er spent på hvordan det skal bli. Det er tre køyeplasser, men det blir trangt. Selv om jeg er alene, så har jeg med meg et helt trailerlass av pikkpakk. Jeg har blant annet med ekstra jernsteiner. Ett veier 2,5 kilo, det er jo ikke mye, men 20 stykker er tungt å bære. Der har du overraskelse å snakke om.

Hjemme venter kone og tre halvvoksne barn på at lofotfiskeren skal komme velberget hjem igjen.

- Vi er vel like spente på dette alle sammen. Det er jo et eventyr, sier Sørensen.

- Dette er mitt eventyr, sier Sørensen som har opprettet en egen blogg for fiskertilværelsen. Foto: Privat