Vi er en klubb i sorg som har mista en mann som alltid sa ja til å stille opp.

I kveld har jeg hatt mitt tristeste oppdrag som nettreporter innen fotballen: Å dekke minnestunden etter en ung mann som i sine ni år her på Orkanger har satt dype spor etter seg i lokalsamfunnet.

Vi er en klubb i sorg som har mista en meget talentfull dommer, en mann som alltid sa ja til å stille opp som dommer eller ta i et tak på dugnad. Som var snill og høflig og en faglig dyktig elektriker som også etterlater seg et dypt savn hos sin arbeidsgiver og sine arbeidskolleger. En ung mann som kom hit som 17-åring med bare to års skolegang og som hadde jobbet fire år som barnearbeider på tekstilfabrikk i Iran, 15 timer i døgnet. Som arbeidet hardt, fikk utdannelse og fagbrev og rakk å kjøpe seg en leilighet. Og alle som vet hvor strengt det er med krav tiol egenkapital skjønner hvilken prestasjon nettopp det er.

Midt oppe i alt dette så har klubben, lokalsamfunnet, arbeidsplassen og venner som sørger opplevd at mennesker utenfra har tråkka på Mahmods minne og har tråkka på oss som sørger. Som har skrevet stygge ord i lokalavisas kommentarfelt. Voksne mennesker som har spydd ut sine fordommer og sitt hat uten et snev av fintfølese. Dette er mennesker som sikkert sjøl har barn og barnebarn som nok hadde vendt seg mot de hadde de sett hva de har skrevet. Hvor er respekten? Hvor er folkeskikken? Hvor er hodene deres?

Det er vondt, og det er trist å oppleve slik oppførsel. At en ung mann som er død blir spytta på og tråkka på og at også de fra lokalsamfunnet soim ga sin hyllest til Mahmod i kommentarfeltene ble tråkka på og spytta på av denne bermen. Mennesker som er i dyp sorg. Det er helt ufattelig at vi skal oppleve slikt i Norge i 2017 / 2018...... Hvordan går det an å synke så dypt???????

Hvil i fred Mahmod. Du har ikke levd forgjeves. Et helt lokalsamfunn takker deg for den innsatsen du la ned for å bygge et varmere samfunn.