Til sommeren er det slutt. Etter 37 års ansettelse spaserer Arne Rødsjø ut porten. For godt.

— En interessant, givende og trivelig arbeidsplass, sier Rødsjø, som nå leder prosjektet fram mot den endelige slutten.

Skjebnens ironi...

Han er den eneste ansatte i Trønderenergi med oppmøtested Søa Kraftverk i Hemne. Jostein Vassli, en annen veteran, har rukket å gå av med pensjon. Rødsjø valgte å gå av med pensjon da det fra høsten av ville bli direkte oppmøte i et av de andre av Trønderenergis kraftverk, eksempelvis Svorkmo eller Berkåk.

Og STs guide i anlegget, avdelingsleder for drift og vedlikehold Ola Erik Røttereng, er ansatt i Trønderenergi Kraft sin avdeling på Berkåk, som er oppmøtested for Trønderenergi Kraft sine kraftverk sør for Trondheimsfjorden.

— Mye av arbeidstiden foregår i Trønderenergi sitt hovedkontor på Lerkendal, på produksjonssentralen på Berkåk eller et av våre kraftverk, sier Røttereng.

Derfor blir det en slags skjebnens ironi at 2018, 50 år etter åpninga, blir det året anlegget tømmes for folk.

— Søa Kraftverk blir i likhet med mange andre verk rundt om oppgradert og modernisert for å kunne fjernstyres uten stedlig bemanning. Vi bruker mellom 10 og 15 millioner kroner på dette arbeidet som Arne Rødsjø nå leder, sier Røttereng.

Gullkantet avtale

Klokka 15.15 den 10. november 1967 markerte starten på strømproduksjon i Søa Kraftverk. Da gikk krafta fra stasjonen ut på nettet for første gang. Likevel er 50-årsjubileet i år fordi den offisielle åpninga fant sted i 1968. Ingen ringere enn statsminister Per Borten og industriminister Sverre Walter Rostoft var med og kastet glans over begivenheten. Gjesteprotokollen med disse, og en rekke andre prominente gjesters «autograf» er selvsagt tatt vare på.

— Et historisk og artig minne, kommenterer Røttereng om protokollen, datert 10. september 1968.

Det var Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk, senere Sør-Trøndelag Kraftselskap og nå Trønderenergi, som bygde Søa Kraftverk. Det skjedde i nært samarbeid med Ila og Lilleby Smelteverker, som i 1964 åpnet Holla Smelteverk med to ovner. Det var behovet for mer strøm som følge av bygginga av en tredje ovn på smelteverket som førte til at Søa Kraftverk ble bygd.

«Dette er resultatet av et godt samarbeid og samspill av tekniske og økonomiske krefter», uttalte elverkets styreleder Jon Berg i sin tale.

Det hører med til historien at smelteverket fikk strøm til selvkost i 40 år etter oppstarten.

— Selv om Søa på langt nær dekte hele strømbehovet til Holla, var dette en ganske så gullkantet avtale. I dag ville en slik avtale ha blitt stoppet av EU-regulativ, kommenterer Røttereng.

Tunneltur med kano

58 millioner kroner var prislappen på kraftverket den gang. Av dette bidro det Solberg-eide konsernet Ila og Lilleby Smelteverker med 6 millioner. Det hadde en byggetid på to år, noe som ble betegnet som kort. Ca. 300 grunneiere fikk til sammen ca. 1,5 millioner kroner i erstatning.

Årsaken til at det var så mange, er at dette ikke bare er et lite samfunn inne i fjellet ved Fv 301 på Holla i Hemne. Det man fort får inntrykk av er en labyrint av tekniske rom og kontorer i enden av den 260 meter lange inngangstunnelen, fortsetter faktisk helt til Vasslivatnet, over tre mil unna om du kjører bil. I enden av den ti kilometer lange tunnelen som peker sørøstover, kommer du til en 40–50 meter høy leider, som tar deg opp til like ved E39.

— Dette er en mye kortere vei til Vasslivatnet, men du kan ikke kalle det en snarvei, sier Røttereng med et smil.

For skal du gjennom tunnelen, må du ta beina fatt. Gjerne med en kano på skuldra. Dette for å forsere de mange fordypningene som er fylt av vann. Du må være i besittelse av minst to ting for å legge ut på denne turen; du bør ikke ha klaustrofobi, men du må ha god fysisk form.

Forgreiningene av tunneler inne i dette jordas indre, går også til Hammarkleiva, til Trångan innerst i Holladalen og til Myrafjellet. Det er med andre ord mye som skjuler seg inni kilometertykke fjellvegger bak fasaden ut mot fylkesveien.

Nødutgang og skorstein

Ola Erik Røttereng viser vei inn gjennom inngangstunnelen og til det som gjerne kalles storstua, men som egentlig heter maskinsalen. Her pågår det denne dagen både ordinært vedlikeholdsarbeid og arbeid knyttet til sommerens punktum – et ubemannet anlegg.

Denne delen, en kombinasjon av anleggets hjerne og hjerte, består av flere etasjer. Den mest spektakulære turen, får du om du følger skiltet merket «Nødutgang». Da kommer du til slutt til ei tretrapp på over 200 trinn som går 90 meter opp og ut i det fri.

— Den benyttes kun i nødsituasjoner, eller hvis noen ønsker å bruke matpausen til litt fysisk aktivitet, sier Røttereng.

Oppstår en nødsituasjon, må de ta på fullt verneutstyr. Ved en brann i anlegget, fungerer nødutgangen også som skorstein.

— Vifter ved inngangen aktiveres dersom det oppstår en brann, og da trekkes røyken opp gjennom nødutgangen. Derfor må vi ta på verneutstyr. Men vi har i løpet av disse åra aldri oppstått en slik situasjon. Vi bruker den kun under øvelser, sier Røttereng.

Elever på omvisning

I det hele tatt er sikkerhet det aller viktigste også i Søa Kraftverk.

— Jeg har jo vært med på mye og ei rivende utvikling opp gjennom åra, men den største utviklinga er nok det som har skjedd innenfor HMS. Da jeg begynte her «var det ikke så nøye», men nå terpes det på dette hele tida, noe som selvsagt er veldig bra, sier veteranen Arne Rødsjø.

— Alt vi foretar oss er knyttet til sikkerhet. Når jeg skal ta med deg inn i anlegget, må jeg først registrere at jeg selv går inn, og så gi beskjed til Trønderenergi Kraft sentralt om at jeg har med en besøkende inn, sier Røttereng.

En kjapp omvisning i den spektakulære arbeidsplassen, og spesielt i kontrollrommet, understreker også én ting: Her må du vite hva du holder på med. Å gjøre de uriktige tingene, er farlig.

— Men vi stenger oss ikke inne. Vi har for eksempel i alle år tatt imot skoleklasser på omvisning, sier Røttereng.

Legges ikke ned

Søa Kraftverk produserer 180 GWh i året, tilsvarende strømforbruket til ca. 9000 normalhusholdninger. Det sørger en generator på 37,6 MW og en turbin som yter 50 000 hestekrefter for. Og selvsagt vann i en mengde på 183 000 liter per sekund.

— Siden oppstarten har anlegget her generert verdiskaping tilsvarende 3 milliarder kroner, sier Røttereng, som innrømmer at jubileumsåret er spesielt.

— Ja, det er spesielt at vi markerer 50 år og går over til et ubemannet anlegg samme året.

— Blir det 50-årsjubileum eller «begravelse»?

— Det blir nok ei markering, men når og hvordan vet jeg ikke. Det er det andre som tar seg av. Men vi må huske på at Søa Kraftverk ikke skal legges ned, det skal bare moderniseres slik at det kan driftes uten stedlig bemanning. Det er en del av utviklinga også i denne bransjen, sier han.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300