De ruver godt i terrenget, boreriggene som er i ferd med å trenge dypt ned i bakken rundt tomta for det nye helsesenteret i Agdenes. Totalt 22 brønner, alle med over 300 meters dybde, skal omkranse nybygget og sørge for å hente ut nok energi til å varme opp over 5000 meter gulvareal når det nye senteret står ferdig.
- På denne måten henter man ut 60 prosent av byggets energibehov fra bakken, forklarer Hilde Anita Grandetrø.
Vises ikke i terrenget
Hun er daglig leder i Båsum Boring Trøndelag, som har fått jobben med å lage energibrønnene som skal tappe grunnfjellet under omsorgssenteret for energi. Dette er det eneste geoenergianlegget som brukes på denne måten som Skaun-firmaet har vært med på å lage – her i distriktet.
- Det er ingen andre slike anlegg av en slik størrelse her i distriktet. Så langt har vi boret 14 av 22 brønner, som er anlagt med 16 meters mellomrom rundt hele bygget. Det som er litt dumt er at brønnene ikke vil vises når bygget er ferdig. Kunne man vist det til naboene og sagt «se hva vi har her» – da ville det nok blitt flere som valgte denne typen energiløsning, sier Grandetrø.
Grunnvann i fjell
Det er Comfort Fosen som har anbudet på den tekniske installasjonen av varmepumpeløsningen i Agdenes, der man bruker jordvarmen i fjellet til å varme opp rommene i det nye senteret. Energien hentes ut via grunnvannet som blir stående i brønnene.
- I hver brønn legges det rør som fører væske ned i bunnen av brønnen og opp igjen. Når vi borer i fjell vil det alltid komme grunnvann i brønnen, og det er varmen i grunnvannet som hentes ut via denne væsken, forteller Grandetrø.
Les også: Borer brønner land og strand
Stabil varmekilde
Jordvarme er bare en av flere løsninger man kan velge for slike varmevekslersystemer, forklarer Geir Håvard Lund i Comfort Fosen.
- Man kan velge luft til vann, som er det minst effektive på grunn av de store temperatursvingningene mellom sommer og vinter. Man kan velge sjø til vann, som er veldig stabilt ettersom sjøvannet har en mye mer stabil temperatur gjennom året, eller man kan gjøre som her, velge fra jord til vann. Grunnvannet i fjell ligger på 5–6 grader året rundt, det er en veldig stabil varmekilde, forklarer han videre.
Fra fem til 50 grader
Det fem grader kalde vannet nede i berggrunnen under helsesenteret skal brukes til å heve vanntemperaturen i bygget opp til over 50 grader.
- Væsken som sendes ned i brønnene føres opp igjen og videre inn i et teknisk rom, der varmevekslingen skjer. Hele senteret skal ha vannbåren varme i form av gulvvarme, radiatorer og takvarme, sier Lund.
Les også: Kun 1 av 380 millioner enøk-kroner til Orkdal
Alternativ energi
Totalt regner man med å hente ut 850.000 kilowattimer i løpet av et år. Bygget har et antatt energibehov på nær 950.000 kilowattimer årlig, og beregninger gjort av leverandøren viser at det er mulig å spare opp til 570.000 kilowattimer årlig med jordvarme sammenlignet med bruk av strøm. Teknisk sjef Ole Edvard Meland i Agdenes kommune vil imidlertid vente til han har tatt bygget i bruk før han tør uttale seg om hvor mye kommunen sparer i strømutgifter.
- I dag bruker vi en million kroner i året på strøm. Samtidig har vi sentrale føringer når det gjelder offentlige bygg som sier at vi skal tenke alternative energiløsninger, ikke bare bruke strøm. Valget sto mellom sjøvarme, jordvarme og pelletsanlegg. Sjøvarme har høye driftskostnader, og valget falt dermed på jordvarme. Med den investeringen vi gjør nå i vannbåren energi, så mener vi strømforbruket blir vesentlig redusert, sier Meland.
Små marginer
For Båsum Boring Trøndelag utgjør oppdraget i Lensvika en ordre på to millioner kroner. Det er dermed ikke de samme dimensjonene over omsetningen som over det fysiske arbeidet som utføres på tomta disse dager.
- Når man tenker på at vi har utstyr i sving i form av boreutrustning til en verdi av over seks millioner kroner, så skjønner man at marginene er små, sier daglig leder Grandetrø.
- Et artig prosjekt
Hun synes likevel prosjektet i Lensvika er spennende å være med på.
- Et prosjekt av en slik størrelse krever jo litt. Man må ha vante folk, både til å gjøre jobben og til å kunne jobbe i et anleggsområde der det foregår masse annet arbeid samtidig. Det ligger jo et omsorgssenter der som er i drift i dag. Man er på den måten en del av en stor helhet. Dette har vært et artig prosjekt, der vi har vært mye involvert også i prosjekteringen, sier Grandetrø.