Ragnhild Kulbrandstad Stene (39) fra Rennebu er ikke som andre fotpleiere. Hun kan ta 80 kunder om dagen, og hun heiser dem i været.

God helse

Inni fjøset til Reinert og Grete Lill Aakerholm på Solbu venter 80 kyr på fotpleie, eller klauvskjæring som det heter på fagspråket. Denne pleien får de to-tre ganger i året, og det er helt avgjørende for helsa til kyrne. En klokkeregel er en klauvskjæring per 3000 kilo produsert mjølk.

- Det hjelper ikke hvor god mjølkeku det er, hvis de ikke har føtter å gå på, sier klauvskjærer og veterinær Ragnhild Kulbrandstad Stene som driver med klauvskjæring på heltid i et svært mannsdominert yrke.

På klauvskjærersamlinger er de fire-fem kvinner sammen med et 50-talls mannfolk.

Veterinær ble klauvskjærer

Hele året reiser hun rundt i et stort distrikt for å sørge for renskårede kuklauver og god kuhelse. Etter at hun var ferdig utdannet veterinær i 2006, hadde hun de første åra stordyrpraksis i Rennebu, Oppdal, Meldal og Rindal og også Lom og Skjåk før hun jobbet noen år ved Smådyrklinikken i Orkdal.

Men da hun viste seg å være allergisk mot hund, og det også var kyr hun primært ønsket å jobbe med, kjøpte hun utstyr for klauvskjæring og sertifiserte seg til klauvskjærer. Det tok ikke lang tid før hun var klauvskjærer på heltid. Behovet var stort i et vidt omland.

Herlige dyr

- Kyr er herlige dyr. Før jeg var 18 år, hadde jeg nesten ikke sett ei ku. Men ettersom jeg var fast bestemt på å bli dyrlege, fikk jeg praksis hos en engasjert og svært dedikert bonde i Bratsberg, Berit Haugrud, forteller Ragnhild som etter den tid ble helfrelst når det gjaldt kyr.

- Kyr er herlige. De har noe andre dyr ikke har. Dessuten har de personlighet. Dette gjelder spesielt NRF-rasen som er skikkelig oppfinnsomme.

Grete Lill Aakerholm nikker samtykkende og sier seg hundre prosent enig. Kyr er ganske enkelt herlige dyr.

Kontakt med bønder

I tillegg liker Ragnhild Kulbrandstad Stene praktisk arbeid og ha kontakt med bøndene. Derfor gjør det ingenting om det blir lange arbeidsdager, som når hun skal skjære klauv på 80 kyr hos Aakerholm på Solbu. Da blir det også tid til gode samtaler med bonden sjøl omkring de utfordringene som er i yrket. Dessuten smaker det ekstra godt med en kopp kaffe og pizza i godt selskap inne i kontrollrommet.

Forebyggende

Reinert Aakerholm er svært godt fornøyd med å ha en klauvskjærer som kan ta den store kuflokken på en dag. Han setter også pris på at det er samme klauvskjæreren som kommer igjen.

Som hos mennesker handler klauvskjæring av kyr, også om forebygging før det oppstår et problem. God fotpleie, er god helse. Klauvskjæreren kan lese helsa til kua ut av klauvene. Klauvene kan også røpe uregelmessigheter ved fôringa.

Godt underlag

Ellers teller genetikk og underlaget som kua står og går på, for en god fothelse.

- Det beste for klauvene er skrå spalter med gummi på, slår Stene fast og påpeker at det ikke var like mye fokus på klauvhelse den tida kyrne sto bundet på bås.

- Ikke var det så vanlig med regelmessig klauvskjæring heller på den tida, sier Stene som har skåret et 40-talls kyr før formiddagsmaten denne dagen.

Full pleie

Tidsriktig utstyr og høy effektivitet er en forutsetning for å betjene en så stor kuflokk på en dag. Kyrne hentes inn i ventebokser i påvente av deres tur. Klauvskjærerboksen er hydraulisk slik at kua heises i været og blir hengende etter et bredt magebelte. Selve boksen blir også heist i været slik at Stene får ei god arbeidsstilling. Føttene til kua blir bundet opp for blant annet å sikre seg mot spark. Mens Stene skjærer klauvene pene med vinkelsliper slik at både rester av klauvene, skitt og lort fyker veggimellom, er det noen andre som klipper hårene rundt jura.

- Her er det full pleie, smiler Aakerholm som beregner stell og pleie av 10 kyr i timen.

- Klauvene skjæres så godt som mulig ut fra vinkel, bæreflater og eventuelle lidelser, sier Stene som erfarer at bønder er svært opptatte av dyras ve og vel.

Roligere kyr

Ragnhild Kulbrandstad Stene som selv er mjølkebonde i Grindal i Rennebu, gikk nylig over fra båsfjøs til lausdrift og robot. Hun erfarer at kyrne er langt mer rolige i lausdriftsfjøset enn i båsfjøset.

Men det handler selvsagt også mye om avl, da dagens kyr er langt mer harmoniske enn for 30-40 år siden.

- Personlig merket vi stor forskjell fra båsfjøs til lausdrift. Vi har en helt annen kontakt med kyrne nå, sier Stene som regner med å klauvskjære 5000 kyr i året.

Og både bønder og kyr synes det er godt når Ragnhild kommer. Hvem setter ikke pris på litt fotpleie med jevne mellomrom?