I baksetet på minibussen sitter 26 år gamle Mahmod fra Norge sammen med sin lillebror og seks andre passasjerer.
Mahmod kom til Kabul for flere dager siden. Men på grunn av sikkerhetsforholdene langs vegen, hadde han nølt med å ta turen til byen der hvor familien og kona han nylig giftet seg med bor. Men tiden begynte å renne ut. Derfor bestemte han og broren seg for å gjøre et forsøk.
Den første delen av reisen går uten problemer. Men når de ruller inn i distriktshovedstaden Qarabagh, oppdager de at hovedveien til byen er stengt.
De er allerede sent ute, og diskuterer i bilen hva de skal gjøre. Å vente på at veien skal åpne, er usikkert. Men det finnes også en annen vei til byen. Problemet er at den går gjennom et område som kontrolleres av Taliban.
Det er ikke slik at Taliban har permanent tilstedeværelse i området, de angriper ikke de fastboende, men det har hendt flere ganger at de har angrepet biler langs veien og satt opp veisperringer for å lete etter utlendinger, spioner eller mennesker fra andre regioner som kan mistenkes å være regjeringsansatt.
Passasjerene begynner å ringe venner og slektninger og får vite at bare to dager tidligere hadde et par biler tatt den alternative veien til byen og kommet fram. En av bilene hadde blitt stoppet av Taliban, men fikk kjøre videre.
- Vi tar den alternative veien, sa Abdul Khaleq til sin bror.
Like etterpå ruller minibussen med de to brødrene og seks andre passasjerer ut fra Qarabagh. Sjåføren er helt stille under kjøreturen.
Mahmod er glattbarbert og kom fra Norge for en uke siden. Hensikten med reisen tilbake til landet han flyktet fra, er å hente sin kone heim til den nyinnkjøpte leiligheten i Norge. Etter flere års venting, har endelig norske myndigheter innvilget søknaden om familiegjenforening.
Plutselig står tre væpnede menn midt i veibanen. Sjåføren senker farten og stopper bilen. En av talibansoldatene river opp døren, kliver inn i minibussen og gransker passasjerene.
Så tar han tak i Mahmod og drar han ut av bilen.
Reiste til Mahmods grav
Problemene med Taliban startet for 18 år siden. Mahmod, som vokste opp i byen han nå er på vei tilbake til, minnes barndommen sammen familien, sammen med faren som arbeidet som bibliotekar.
Da Taliban tok makta, ville de ikke at innbyggerne i byen skulle lese farens bøker. De ga tydelig beskjed om at de var motstandere av arbeidet hans med å spre litteratur i byen. Det endte til slutt med at Taliban skjøt og drepte Mahmods far. Mahmod, som da nettopp hadde fylt åtte år, flyktet deretter til Iran. Planen var at familien skulle komme etter.
Men de kom aldri. Etter mange år som barnearbeider flyktet han videre til Norge.
Etter å ha søkt asyl i Norge, ble han sendt til det norske tettstedet Orkdal, hvor han umiddelbart startet med å lære seg norsk. Etter hvert ble han kjent med ekteparet Helge og Kjellaug Fagerholt. Den norske familien ble hans vei inn i et lokalsamfunn hvor alle kjente alle. Mahmod ble aktiv i det lokale idrettslaget som fotballdommer og ble etter hvert en kjent profil i lokalsamfunnet. Etter ei stund fikk han også innvilget varig opphold i Norge.
Da Helge Fagerholt døde, sørget Mahmod som det skulle være hans egen far som hadde dødd. Han tok dødsfallet meget tungt. For andre gang i livet opp-levde han å miste en han elsket. Etter begravelsen bestemte han seg for å forsøke og finne sin egen familie i Afghanistan.
- Da han reiste, ga jeg ham en klem og sa «vær forsiktig», forteller Kjellaug Fagerholt.
I 2012 dro Mahmod tilbake til Afghanistan for å lete etter sin bror og familie. Han gikk fra dør til dør i området, og fant til slutt sin mamma og lillebror.
Selv om det hadde gått 12 år siden sist de så hverandre, kjente de hverandre igjen med en gang. På veggen hadde Mahmods mor hengt opp en kalender, hvor hun hadde satt et kryss for hver dag som hadde gått siden sønnen flyktet. Hun hadde aldri gitt opp håpet om å få se ham igjen.
Under oppholdet i Afghanistan foreslo mora at Mahmod skulle gifte seg med ei afghansk kvinne. Etter å ha tenkt seg om ei stund, sa han ja til moras ønske.
Til sine norske venner - som ble overrasket over hans avgjørelse - fortalte han at han ønsket å være «en god sønn» og gjøre hva mora sa.
Den første kvinnen som mora plukket ut til ham, sa han nei til. Men under et nytt besøk et år senere, fant han kvinnen som han ville gifte seg med.
Tilbake i Norge utdannet han seg til elektriker. Etter å ha fått seg fast jobb, søkte han om familiegjenforening. Da den ble innvilget, bestemte han seg for å reise tilbake til Afghanistan for å hente sin kone til Norge.
- Han strålte av glede den dagen han fikk beskjed om at søknaden om familiegjenforening var innvilget, minnes Kjellaug Fagerholt.
Til avisa Sør-Trøndelag forteller hun at han kom innom med julegaver den dagen han reiste, ettersom han skulle være i Afghanistan til over jul. Like før han reiste, kjøpte han en leilighet til seg og kona.
En siste reise tilbake - deretter skulle de bygge ei framtid sammen i Norge.
Talibansoldatene river opp bildøra, de hopper inn i bilen og Abdul Khaleq er vitne til hvordan de drar Mahmod ut på veien.
- Vi skal drepe deg og hele familien din.
Etterpå tar de tak i to andrepassasjerer, Abbas og Noor Ali. De fører dem vekk bak bilen, ute av syne. Abdul Khaleq ser ikke hva som skjer. Men han hører flere skudd, og forstår.
Talibansoldatene kommer straks etter tilbake og ber dem hente likene.
Når Abdul Khaleq kommer rundt bak bilen, finner han sin bror drept av flere skudd. Ett av skuddene er avfyrt fra kloss hold mot hodet. Utgangshullet har slitt løs en stor del av ansiktet. Han må ha dødd momentant.
En ren henrettelse.
- Jeg vet ikke hvorfor de dro ham ut av bilen. Men jeg tror de hadde mistanke om at han hadde bodd utenlands, og at de trodde at de to andre som de drepte var hans brødre. Men jeg vet ikke, forteller Abdul Khaleq.
Mahmod er i motsetning til de andre passasjerene glattbarbert, og på hendene ser man at han ikke er kroppsarbeider.
De to andre som ble drept kom også fra andre deler av landet. De var ikke lokale.
Liket av Mahmod blir fraktet til hjembyen Jangalak. Der tar hans kone imot sin døde ektemann. Familien begraver Mahmod med en gang. Kort tid etter begravelsen, får Abdul Khaleq vite at også han svever i livsfare. Mahmods kone bestemmer seg for å legge hjemturen til fots over fjellet, alene, for å unngå Taliban. Hun tenker på at alle papirene var jo ordnet. Hun hadde flybillett til Norge.
- Hele familien min befinner seg i stor fare, tror Abdul Khaleq og forteller at han vil flykte til Norge.
Hjemme i Orkdal mottas nyheten om drapet som et sjokk. Et helt lokalsamfunn sørger. En lokal journalist i avisa Sør-Trøndelag, Catharina Morken, som Blankspot har vært i kontakt med, opplyser at hun med sikkerhet kan si at det er Mahmod Hosseini som er drept. Hun kjente ham personlig og har sett bilde av Mahmod med skuddsår i ansiktet.
- På bildet ser man Mahmod bæres på en båre. Bildet viser ansiktet hans tydelig, og jeg kan med sikkerhet si at det er ham i og med at jeg kjente ham personlig. Bildet levner heller ingen tvil om at han er død. Deler av ansiktet var skutt bort, forteller Catharina Morken.
Blanksport har bildene, men har valgt å ikke publisere dem på grunn av at de er altfor detaljerte.
I Norge, som i Sverige, raser det en debatt om hjemsendelse av afghanske flyktninger. Blant dem som har engasjert seg i saken om «Oktoberbarna», er Arne Fagerholt. Etter å ha vært medlem i det norske Arbeiderpartiet (Ap) i 16 år, valgte han å melde seg ut i protest mot partiets håndtering av saken.
- Arbeiderpartiet har lenge vært på linje med den sittende regjeringa i asylpolitikken. Jeg ønsker en mer human asylpolitikk, og derfor meldte jeg meg ut av partiet, forteller han til Blankspot.
Han kjente Mahmod personlig og forteller med gråt i stemmen:
- Han hadde nådd alle sine mål i livet. Det som har skjedd er forferdelig. Mahmod var et prakteksempel på hvordan en flyktning kan integreres og lykkes. Han hadde ingen ting da han kom hit. Da han døde hadde både jobb og egen bolig.
Han tror imidlertid ikke at dødsfallet kommer til å påvirke den norske politikken og diskusjonen om hvorvidt det er trygt å sende folk tilbake til Afghanistan.
Det norske utenriksdepartementet har ennå ikke bekreftet dødsfallet.
- På grunn av situasjonen i Afghanistan, er det vanskelig å få offisielt bekreftet informasjon om dødsfall. Det tar tid, opplyser Astrid Sehl i norske UD.
Norske myndigheter definerer provinsen Ghazni, hvor Mahmod ble myrdet, som et område hvor man kan sende afghanske flyktninger tilbake til. De norske myndighetene vurderer drapet på Mahmod Hosseini som en «enkelthendelse», som ikke endrer bildet av «en hel provins».
For Kjellaug Fagerholt hjemme i Orkdal ble denne jula den første på lenge utan Mahmod. Til avisa Sør-Trøndelag forteller hun at hun føler at verdens konflikter har rykket mye nærmere.
- Man leser nyheter om at «30 døde i bombeangrep i Afghanistan», men det blir liksom bare tall. Så plutselig er det en av mine som dør. Men alle som dør har jo mødre, familier og barn, sier Fagerholt.
Hver dag etter Mahmods død, har hun tent et levende lys ved siden av et bilde av ham.
18 år etter at Taliban drepte hans pappa, ble han selv offer for samme gruppering.