Under dyna er det godt og varmt. Jeg gløtter på klokka. Kvart over fire. Noe har vekket meg. En skrapende lyd gir gjenklang mellom de høye husveggene. Lyset utenfor avslører de store hvite snøfillene som virvles rundt i vindkastene utenfor vinduet. Der er den igjen. Den iltre motorduren og den skrapende lyden av metall mot snø og asfalt. Jeg trekker dyna tettere rundt meg i det kjølige soverommet. Blir liggende og høre på lydene som gjentar seg gang på gang der ute. Så blir det med ett stille.
Skjønt helt stille blir det ikke. Vinden uler og lyden av brøytemannskapenes innsats høres vagt i det fjerne. Jeg blir liggende og tenke. Tenke på alle de som er oppe på nattetid. De som er våkne. De som passer på og de som sørger for at alt er klart for alle oss andre som først skal stå opp om noen timer. De som har nattevakt på sykehusene og aldershjemmene. Politi, vaktmannskap og avisbud. Alle de som sørger for å holde produksjonen i gang i industribedriftene. De som sørger for at hjulene holdes i gang og bidrar til vår felles velferd.
Jeg tenker på han eller hun som akkurat har sørget for å rydde snø fra parkeringsplassen, fortau og gater utenfor der jeg bor. Som dro seg ut i den iskalde, mørke og vindfulle vinternatta. Med varmedress, hansker og lue på, startet opp den store hjullasteren. Med kaffekruset på plass i holderen i det lille styrehuset begynner ferden på den velkjente brøyteruta. Stødige hender på rattet sørger for at plogen treffer som den skal. Snirkler seg forbi gjensatte biler og unngår å treffe skilt og andre hindringer på veien. Snart etterlates en åpen parkeringsplass og farbare veier for myke og harde trafikanter åpenbarer seg.
Dette er en honnør til alle nattens helter. Spesielt til dere som med traktorer, hjullastere og brøytebiler sørger for at alle vi andre kommer oss på jobb og skole etter at dere har ofret nattesøvnen. Vanligvis enser vi knapt jobben dere har gjort. Likegyldig setter vi oss vår varme bil og trår aggressivt på gasspedalen. Vi skal ut og fram.
Vi snøfter bare hånlig de gangene dere ikke har vært der. Når nattens snømengder har ført til at ikke hele ruta er ferdig brøytet før vi skal ut å redde verden. Vi som kan drømme søtt om natta mens andre gjør sin samfunnsinnsats. Da lar vi vår nylig avdekte misnøye toppe vår allerede velfylte liste over oppkonstruerte I-landsproblemer. Edder, galle og ukvemsord fyller bilkupeen på vei mot jobben.
Takk skal dere ha alle som utfører de oppdragene vi andre tar for gitt. Takk spesielt til alle brøytemannskaper som sørger for at vi kommer oss gjennom vinteren her oppe i landet mot nord – nok en gang.
