- Musikken har vært med meg hele vegen, sier Kristine Kvålsvoll, der vi møter henne i kantina ved Orkdal vidaregåande skole sammen med leder for Orkdal skolekorps, Hanne Mehli.

Kvålsvoll har fått fri fra timen i musikkteori for å treffe lokalavisen og snakke om skolekorpset. Det skulle bare mangle, ettersom vi nettopp er gått inn i året som er utnevnt som musikkorpsenes år. Kvålsvoll valgte musikklinja med trompet som hovedinstrument da hun skulle starte på utdanningen sin, og utelukker ikke at skolekorpset har hatt betydning for utdanningsvalget.

Leder i Orkdal skolekorps, Hanne Mehli (t.v.) og musikant Kristine Kvålsvoll kan konstatere at 2018 er deres eget år. - Jeg har alltid visst at jeg ville spille trompet, sier Kvålsvoll som er elev på musikklinja på Follo.

- Jeg tror nok det har vært med og påvirket valget. Jeg har alltid visst at jeg ville spille trompet, og jeg har alltid hatt lyst til å være med i skolekorpset. Så begynte brødrene mine, og da ble jeg også med, forteller hun.

Da Luftforsvarets musikkorps var truet av nedleggelse våren 2017 stilte Orkdal skolekorps og en rekke andre korps opp til støttemarkering. Det profesjonelle korpset ble berget i siste liten.

Kan ikke tas for gitt

Fredag 18. november kunngjorde kulturminister Linda Hofstad Helleland at 2018 får status som et offisielt «Musikkorpsenes år».

- Korpsene er viktige, ikke minst på store merkedager. Når vi nå gjør 2018 til «Musikkorpsenes år», er det blant annet for å markere at dette ikke kan tas for gitt. Korpsene gjør en fantastisk jobb hver dag hele året, sier kulturministeren.

Les også: Åpner uka med midtnorsk jazzhelt

At «korpsåret 2018» sammenfaller med 100-årsjubileet til Norges musikkorps forbund, er neppe tilfeldig. Men det er ikke bare hovedorganisasjonen som kan se tilbake på en lang og betydningsfull tilstedeværelse i norsk musikkliv. I vår region markerte Meldal skolekorps 60 år i fjor, mens Orkdal skolekorps kan feire 80-årsjubileum i år. Korpsleder Hanne Mehli har vært korpsmamma i nær 18 år, og spilte selv klarinett i Orkdal juniorkorps da hun var ung.

Orkdal skolekorps er ett av landets 1042 skolekorps.

- Den gangen var det faktisk tre skolekorps i Orkdal. Vi hadde Orkdal juniorkorps, Orkanger juniorkorps, og en stund var det også et korps i Råbygda. Nå har vi ett korps i kommunen, Orkdal skolekorps. Hva som har skjedd? Det var dårlig rekruttering til skolekorpsene en tid, og samtidig hadde vi flere samarbeidsprosjekter mellom korpsene. Så slo vi de to juniorkorpsene sammen høsten 1991.

- Å slå sammen korps, er det en god utvikling?

- I utgangspunktet er det viktigste at det fungerer. Vi vet at ungene og ungdommene synes det er artig når man er flere sammen. Det blir mer motiverende å være med. Nå holder vi på med et samarbeidsprosjekt med Meldal skolekorps, og det tror jeg musikantene våre liker veldig godt, sier Mehli.

Fyller 100 år: Buvik musikkorps har de senere årene hatt fast samarbeid med Viggja musikkorps. Her sørger de for musikk på 1. mai-markering i Buvika.

Stiller med storkorps

Samarbeidet med Meldal gjør at skolekorpset har våget å melde seg på Trøndersk mesterskap i en divisjon høyere opp enn i fjor.

- Vi har alltid deltatt i den laveste divisjonen. Når vi nå er så mange, så tør vi melde oss på i andre. Da blir det artigere å delta. De to korpsene utfyller hverandre veldig godt, sier Mehli.

Les også: I eliten av sangere

Trøndersk mesterskap, som går av stabelen første helgen i februar, samler både skolekorps og amatørkorps til musikalsk tevling i Olavshallen. Arrangementet er det Norges musikkorps forbund (NMF) som står bak. De står også bak ordningen med regionkorps, der Orkdal skolekorps har vært en stødig leverandør av musikanter til Trøndelag ungdomskorps. NMF arrangerer også de årlige sommerkursene, som gir intensiv musikkopplæring til skolekorpsunger i alle aldre i løpet av en hektisk og veldig sosial uke før skolestart i august. Men skolekorpsene har også en annen viktig samarbeidspartner innen musikkopplæring og drift.

- I korpset er man avhengig av alle, uansett hva man spiller eller hvor langt man er kommet, sier Kristine Kvålsvoll. Foto: Lillemor Hestvik

Tett samarbeid

- Jeg var veldig heldig med musikkskolelæreren min, sier Kristine Kvålsvoll.

Hun var 15 år da hun begynte i korpset, og startet korpstilværelsen som alle andre, i korpsets aspirantkorps. At hun var eldre enn de andre, spilte ingen rolle, forsikrer hun, og det tok ikke lang tid før hun behersket instrumentet.

- Det var litt vanskelig til å begynne med, men med timer i kulturskolen gikk det fort ganske greit. Der får man øvd på de tingene man sliter med, og man får spille andre ting enn det man spiller i korpset, forteller hun.

For skolekorpset er kulturskolesamarbeidet svært viktig, sier Mehli.

- Vi har ikke mulighet til å gi ungene individuell opplæring. Det får de i musikkskolen, mens vi på vår side stiller med instrumenter, samtidig som vi tar oss av samspillet og det sosiale. Kulturskolen hjelper oss også med ansettelsesforhold og avlønning av dirigent. Det gjør det mye enklere å drive korpset, sier hun.

Hun understreker at det å være korpsforelder ikke innebærer uutholdelige mengder dugnadsarbeid.

- Det er faktisk det dummeste jeg hører. Jeg har selv hatt fem unger i korps, og det har vært helt genialt å ha alle sammen samlet på ett sted til samme tid. NMF har en god struktur som forplanter seg nedover i korpsene, og gjør det oversiktlig og greit å drive korps, og jeg opplever ikke at det forventes mer av oss sammenlignet med for eksempel fotball eller håndball. Vi prøver å begrense dugnadsinnsatsen, der vi har et par større arrangement i løpet av året, sier Mehli.

Hun sender samtidig en takk til velvillige sponsorer i lokalmiljøet.

- Det at så mange privatpersoner og bedrifter bidrar økonomisk, gjør det veldig mye lettere å drive korps.

På dugnad: - Vi har ei veldig positiv gruppe med foreldre og foresatte som er lette å be om det er noe som må gjøres, sier korpsleder Hanne Mehli. Loppis-sjef Bjørn Mikal Bye og korpsmamma Unni Elshaug Volden holdt i hvert fall humøret oppe under fjorårets loppemarked.

Uniform eller joggebukse

- Dæm kanj skriv nå om at fra ungdommen sitt synspunkt så e d et veldig fint miljø!

Det er 16 år gamle Anna Mjøen som kommer med dette tipset i forkant av avisintervjuet. Hun spiller også trompet, og sitter i korpsets ungdomsstyre. Kristine Kvålsvoll kan skrive under på at vennskap og samhold utgjør en stor del av korpslivet.

- Vi blir kjent og får venner på tvers av både kjønn, alder og geografi. Vi gjør veldig mange ting sammen utenom spillingen. Og det er bestandig bruk for flere. I korpset er man avhengig av alle, uansett hva man spiller eller hvor langt man er kommet, sier hun.

De aller fleste forbinder kanskje skolekorps først og fremst med 17. mai, og dette er også en viktig dag for Orkdal skolekorps. Med kun ett skolekorps i kommunen er det en kabal å skulle stille opp i alle skolekretsene, og Mehli er slett ikke sikker på at de får det til i år.

- Vi klarer ikke være alle plasser samtidig. I fjor klarte vi det, da var juniorkorpset på Evjen, samtidig som hovedkorpset spilte på Gjølme. Så dro hovedkorpset til Grøtte, før hele korpset sammen avsluttet på Orkanger. Men i år har vi for få juniorer. Vi er helt avhengige av å få inn nye musikanter.

For korpsforeldre er 17. mai en dag man ikke trenger å bekymre seg for hvordan det ser ut hjemme, eller hvilke klær man skal ha på seg.

- Det er enten uniform eller joggebukse. Det blir aldri noen sjampanjefrokost, i stedet er det et kaos av instrumentkasser, noter, marsjhefter, alt som må være på plass. sier Mehli og ler.

- Jeg synes 17. mai er kjempegøy, sier Kvålsvoll.

- Vi ser jo hvordan folk lyser opp når vi kommer og spiller de første marsjene. Og om det ikke blir sjampanjefrokost, så har vi jo felles frokost i korpset. Det er enda bedre.

Løkken musikkorps har eksistert i 108 år og er ST-lands eldste korps. Her spiller de på Svorkmo stasjon under åpningen av Thamshavnbanen i fjor.