Fredag venter en unik filmbegivenhet i Orkdal. Da vil Håvard Bustnes og Christian Falchs nye film, Hatets vugge, bli satt opp i kulturhuset.

«Filmen er utvilsomt den mest eksplosive og mest kontroversielle norske dokumentaren som får premiere i 2018.»

Det skrev filmnettstedet rushprint.no like før jul.

Med fredagens oppsetning i Orkdal kulturhus, vil folk i orkdalsregionen være blant de første i verden som får se den unike filmen, som allerede er hyllet av filmkritikere i internasjonale filmmedier.

Enorm interesse

Det er en enorm interesse rundt denne filmen. Christian Falch, som tidligere har vakt internasjonal oppmerksomhet med filmer som Blackhearts og The Exorcist in the 21st Century, har aldri opplevd maken til interesse rundt en av sine filmer.

- Vi opplever en enorm interesse rundt filmen. Menge store internasjonale TV-kanaler har kjøpt den, og den er plukket ut til de mest prestisjefylte dokumentarfilmfestivalene over hele verden. Så langt er vi invitert til 25 festivaler, og det er ikke mange forunt å oppleve en slik interesse rundt filmen sin, forteller Falch.

Brukte fire år

- Hva handler Hatets vugge om?

- Filmen handler om det greske nynazistpartiet Gyllent daggry, og den handler om at jeg og regissør Håvard Bustnes brukte fire år av våre liv på å komme så tett inn på partiet som mulig. Gyllent daggry går for å være et av de mest ekstreme nasjonalistpartiene i Europa.

Filmen ville imidlertid ikke vært mulig uten det grunnlaget Falch la da han laget Blackhearts. Da kom han i kontakt med en av dem som representerte partiet i den greske nasjonalforsamlinga.

Dramatikk

Up North Film AS, tidligere Gammaglimt, startet arbeidet med filmen i 2013. Da havnet Falch og Bustnes midt i svært dramatiske begivenheter.

Gyllent daggry er det nasjonalsosialistiske partiet i Europa som har hatt størst innflytelse i nasjonalforsamlinga.

- Det er spesielt at et så ekstremt parti har så mange plasser. Gyllent daggry hadde 18 plasser. Mens vi var der, ble alle 18 satt i fengsel. Partiet ble beskyldt for å være en kriminell organisasjon, og ikke et politisk parti. Bakgrunnen var drapet på en antifascistisk rapper. Det var et medlem av Gyllent daggry som hadde drept ham. Dette er en organisasjon med lang fartstid når det gjelder vold og paramilitær opplæring. Det er mye som tilsier at de driver med mer enn politikk, for å si det sånn.

Damene tok over

Alle de 18 nynazistene som ble sendt i fengsel, var menn. Den eneste måten de kunne holde partiet levende på, var ved å la damene rundt parlamentsmedlemmene ta over.

Og det er nettopp kvinnene som følges i Hatets vugge. På engelsk har filmen fått tittelen Golden Dawns Girls.

- Vi følger dattera til sjefen, som «arvet» partiet da faren havnet i fengsel, og vi følger kona til en annen og mora til en tredje. Damene må kjempe for partiets overlevelse samtidig som de kjemper for sine kjære, som sitter i fengsel. Oppi alt dette, må kvinnene ta ansvar for valgkampen, når det skrives ut nyvalg.

Kvinnene måtte ta over da alle de 18 nynazistene, i nasjonalforsamlinga havnet i fengsel. Alle 18 var selvfølgelig menn.

Skremmende

Dette er filmens ramme, men ifølge Falch gir filmen først og fremst et godt innblikk i moderne nynazistisk tankegang.

- Det er skremmende hvor mye vi kjenner igjen av retorikken i Norge - og USA. Media er uglesett, det snakkes om fake news, og retorikken viser en ekstrem populisme, ikke minst når det gjelder innvandring, og det er en sterk politikerforakt.

Ønsket propagandafilm

Dersom medlemmene i Gyllent daggry ventet seg en propagandafilm fra nordmennene, ble de særdeles skuffet.

- De ønsket å bruke oss som et propagandavåpen. I selve filmen har vi med en sekvens der Håvard Bustnes har en heftig diskusjon om hvordan filmen skulle være.

Bustnes og Falchs film ble langt fra den propagandafilmen de greske nynazistene håpet på.

Politi i salen

Hatets vugge hadde verdenspremiere i Amsterdam på tampen av fjoråret. Da satt det sivilkledde politifolk i salen. Nederland er nemlig et av landene i Europa der nynazismen står sterkest.

Falch medgir at han kjenner på utrygghet på grunn av filmen.

- Frykter du represalier?

- Du kan si at jeg ikke føler meg helt komfortabel, nei. Det er litt av et kvaksbol vi har stukket handa inn i. Filmen ble ikke det de hadde håpet på. Det er åpenbart at vi ikke deler det samme politiske standpunktet, og det kommer tydelig fram i filmen.

Drømmeanmeldelser

Politioppbudet ble imidlertid overskygget av en svært god mottakelse i Amsterdam.

- Filmen fikk en veldig god mottakelse. Det er den beste responsen jeg noen gang har fått på noe av det jeg har laget. Vi fikk drømmeanmeldelser fra noen av de største i Europa. Dette er det største jeg har gjort, det mest ambisiøse og det mest risikofylte. Vi har tatt en uvanlig stor personlig risiko ved å gjøre dette.

- Hva med sikkerheten rundt fredagens visning i kulturhuset?

- Folk kan absolutt føle seg helt trygge. Det var helt spesielt i Nederland med tanke på det sterke nynazistiske miljøet.

Samtale etter filmen

Fredagens begivenhet i kulturhuset begrenser seg ikke bare til selve filmen. Umiddelbart etter filmen vil det bli en sekvens der Hans Kringstad snakker med Falch om filmen, og der det blir mulig for publikum å stille spørsmål.

Da vil Falch blant annet fortelle mer om hvordan de greide å vinne nynazistenes tillit, og han vil fortelle om hvorfor han føler seg utrygg etter å ha laget filmen.

- Orkdalingene er blant de første som får anledning til å se filmen. Det er med andre ord en ganske eksklusiv visning i kulturhuset fredag, og det er min måte å gi noe tilbake til bygda mi på.

Med Hatets vugge har Christian Falch laget sitt største filmprosjekt. Foto: Privat