Debatt

«55 år med kommunesammenslåing - hvem sitter med fasiten?»

Bjarne Sæther er ordførerkandidat for Heim Frp.  Foto: John M. Myrhaug

ST-debatt

Som ordførerkandidat for Heim Frp gleder jeg meg mest til at alle «kortene skal deles ut på nytt».

Vi må tørre og tenke nytt, innovativt og sørge for at skattebetalernes penger også kommer de små bygdene til gode. De fleste tettsteder har til vane og få mest av skattebetalernes penger.

Hvem har ansvar for at de små grendene fortsatt har livets rett og blir hørt og prioritert i den daglige politikk?

Samtidig er det viktig å reflektere over hva som har skjedd siden siste sammenslåing som skjedde i 1964.

Jeg ønsker å fortelle sannheten fra en av de berørte bygdene som har følt og opplevd kommunesammenslåingen i 55 år – Vinjeøra – gamle Vinje Kommune.

I 1964 ble Vinje kommune (Vinjeøra) sammenslått med Hemne kommune. På dette tidspunkt hadde Vinje kommune en god og sunn kommuneøkonomi, der de hadde tjent mye penger på kraftutbyggingen fra Vasslivatnet og Søvasslivassdraget på Hemnekjølen, som utgjorde nesten 2 mill.

Hemne kommune var på dette tidspunktet meget hardt belastet økonomisk. Vinje kunne lett ha gjort det samme som mange andre kommuner gjør i disse dager – skynde seg og investerer før de inngår i et nytt fellesskap.

Hemne kommune lovet i 1964 «gull og grønne skoger» at dette skulle komme innbyggerne i Vinje kommune til gode.

På dette tidspunktet hadde Vinje kommune (Vinjeøra, Staurset, Kårøydalen og Sødal) et godt og innholdsrikt lokalsamfunn, med følgende tilbud og infrastruktur:

Tre butikker (etter hvert ble det tre butikker på Vinjeøra og en på Staurset),

Dampbåt og egen kommunal kai, som gikk daglig til Kristiansund N,

Medeier i Hemne og Vinje Billag (etter hvert HOB) med daglig bussavgang til Trondheim,

To skolebygg og et flott samfunnshus bygd på dugnad fra 1959-1961(som ble Vinjetun Samfunnshus AL – i dag Vinjeøra skole og samfunnshus),

Eget kommunalt vannverk, til ca 70 husstander

Eget lysverk ved elva Fjelna, som produserte energi til mange husstander.

En rik Vinjefjord som ga befolkningen «matauke» med sild, laks, storsei og torsk

Flere idrettslag med fin fotballbane og skiløyper

Når vi nå skal oppsummere hva disse penge har kommet innbyggerne på Vinjeøra, Staurset, Kårøydalen og Sødal etter 55 år, blir ikke listen lengere enn at du kan få plass på et lite julekort.

Hva har skjedd?

Og hva har Hemne kommune og de ansvarsfulle politikere i samme periode bidratt med, i alle disse åra?

Her er fasiten:

Et kommunalt boligfelt med samme priser som Kyrksæterøra hadde (pr.m2), selv om avstand «by og land» utgjorde 3mil t/r, og der det fortsatt er 1/3 ledig kapasitet (ca 1975).

Ei ny kommunal kai bygd på 70-tallet

Kommunal barnehage bygd på 90-tallet

Påbygd skole i 2002 (skolebygg for inntil 75 elever – per i dag ca 35 elever)

Asfaltert en gang på Vinjeøra sentrum og i boligfeltet, ingen asfalt i Sødal, Kårøydalen eller Staurset på de kommunale veiene. (Humpete og hullete grusveier – hele året)

Spredt gatebelysning, ingen belysning i det kommunale boligfelt

Ei nyrestaurert Vinje Kirke (2018), som var helt nødvendig etter mange års vedlikeholdsetterslep.

Ei gangbru som ble betalt av Staten/Fylket (NTP-Nasjonal Transport Plan - ekstra bevilgninger)

Fire butikker nedlagt. (Ei lokal kro med enkelt kolonialutsalg, i privat regi erstattet i 2018)

Nye lekeapparater til Vinjeøra skole, innsamlet med dugnadspenger gitt som gave fra FaU til elevene, da kommunen ikke hadde ca. 50.000, - av fjorårets kommunale overskudd på god over 5mill.

Uten å beskylde noen politiske partier, vil jeg informere at i Hemne siden 1964, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrt i alle år (foruten to år).

I den siste valgperiode har Vinjeøra vært representert i kommunestyret med 4 representanter fra SP og 1 fra AP, av totalt 21 representanter.

Hvis disse to parti skulle inngå i et politisk samarbeid etter årets valg, vil jeg påstå at dette ikke vil være til det beste for de små bygdene i Heim Kommune.

Har det ikke vært for de menneskene i de lokale lag og foreninger, med stor dugnadsånd, ville disse små plassene sette enda verre ut.

Derfor trenger Heim «nye koster» og ombudsmenn som bryr seg om folk flest og det enkle bygdelivet, der verdiene skapes.

Godt valg!