«Det er en stor økonomisk og psykisk belastning»

En beitesesong der dyrene kommer friske og raske hjem, de aller fleste av dem, er en stor gladsak hver høst for en sauebonde.

Eli Birgitte Singstad 

Frank Røym 

ST-debatt

Og en stor lettelse. For en tar det ikke for gitt at alle dyrene kommer hjem igjen når de sendes ut på beite i utmark og fjell. I en del gode beiteområder har mange bønder som har drevet med sau gitt opp og sluttet med dyrehold fordi rovdyrtapene ble for mange. Det er en stor økonomisk og psykisk belastning. Rovdyrangrep hvor sommeren går med til ekstra tilsyn og kadaverleting og familielivet hvor lovte ferieturer med barna må avlyses, gjør at en til slutt ikke orker mer. Mange opplever i tillegg til den belastningen det er å finne dyra sine ihjelrevne eller aldri å finne dyra sine en sterk kritikk fra andre i samfunnet. På et tidspunkt er det nok, og dyreholdet og beitebruket opphører.

Dette tar ikke Miljødirektorat og Klima- og miljødepartement med i sin jubel over de lave tallene for tap til rovdyr de senere beitesesonger; Det at mange beitebruk har opphørt. Et annet viktig moment for de lave tapstallene er uttak av rovdyr i beiteprioriterte områder om våren og rask skadefelling, slik en opplevde i Meråker og Selbu denne beitesesongen der bjørner ble tatt ut tidlig. Da blir det en rolig beitesesong med lave tap. Men det er ikke sikkert vi skal juble fordi det må skytes bjørn? Uansett er det viktig for å holde tapstallene nede.

Landbruksnæringa har applaudert Norsk Kylling sin innsats med å flytte jord på en god og riktig måte, og vi venter alle spente på resultatene fra jordflyttinga om dette ble vellykket eller ikke når det gjelder jordas evne til å gi avlinger der den nå ligger. Men jordflytting er ikke enkelt, slik mange tror. Det må gjøres riktig, en må finne nye egnete arealer til å ta imot jordmassene som flyttes lagvis i frosset tilstand og det koster mye penger. Men vi kan ikke juble over at politikere tror at jordflytting er en «quick fix» for å skaffe arealer. Vi kan juble for den bonden som får jord, men vi kan ikke juble for den bonden som mister jord å produsere på.

Dette er noe Sør-Trøndelag Bondelag ser på nytt er i ferd med å skje i forbindelse med etablering av travbaneanlegget på Fannrem. Produksjonsjord til en kornbonde foreslås flyttet til en annen. Og slik det nå ligger an, hvor det kan være snakk om ekspropriasjon av jorda, må vi gå ut med en advarsel til alle grunneiere om å sjekke opp og følge med på arealplaner og reguleringsplaner for jorda på egen eiendom. Hvis et travanlegg er av stor samfunnsinteresse slik at det er grunn for ekspropriasjon, så må en kunne spørre seg hvilket vern har eiendommen din?

Men vi jubler over gladsaker som klimasmart landbruk der fotosyntese, karbonbinding i jord, trær og gras, beitebruk, drøvtygging, biodiesel, utvikling av ny teknologi, klimakalkulator og klimarådgivning til hvert enkelt gårdsbruk er noe av løsningen.

Sør-Trøndelag Bondelag

Frank Røym, nestleder og ansvarlig for rovdyr i fylkesstyret til Sør-Trøndelag Bondelag

Eli Birgitte Singstad, styremedlem i Sør-Trøndelag Bondelag og leder i Jordvern Trøndelag