Debatt

Smartere bruk – gjenbruk

- Må man til slutt kaste noe, så må det i det minste bli kildesortert, mener Meldal bygdeungdomslag. 

ST-debatt

Norge er et at verdens rikeste land, og vi har stort sett tilgang på det vi trenger for å leve – og litt til. Nå vet vi at måten vi lever på og bruker av naturen, gjør at det ikke holder med én klode om alle skal leve som vi gjør i Norge – da trenger vi tre, minst! Vi i Meldal Bygdeungdomslag stiller oss bak oppfatningen om at vi er nødt til å endre måten vi bruker ressurser på; vi må bruke smartere og gjenbruke. Vi har fem konkrete punkter for en god klimapolitikk i by og bygd. Disse utdyper vi her.

Ressurser er ulikt fordelt både innad i Norge og verden for øvrig. Norge har vært heldige med oljeeventyret; et eventyr som nærmer seg en nødvendig slutt.

Derfor er første punkt følgende: Vi må tenke annerledes rundt energiutvinning. Drivstoff som olje og gass må vi bruke mindre av for å unngå å koke kloden. I stedet må vi bruke fornybare ressurser, som vind, sol og vann, til å lage strøm – en nødvendig energiform i dagens samfunn. Denne energien bør vi deretter bruke til å bygge opp et godt kollektivtilbud og samkjøring, også i bygdene. I tettbebygde strøk og byer bør det være lett og trygt å sykle.

Vårt andre punkt for smart ressursbruk er at vi må tenke annerledes rundt matproduksjon. Mat er blitt en vare som reiser verden rundt fra jord til bord. Istedenfor å absolutt ville ha avokado til fredagstacoen, kan vi begynne å spørre oss selv hva som dyrkes i Norge og i sesong. Importert mat har ofte et stort klimaavtrykk på grunn av den lange reisen. I tillegg bør vi tenke over matens skyggesider; hogges det regnskog til fordel for våre matvaner? Bidrar vår appetitt til å opprettholde urett? Vi vil argumentere for at kortreist og ureist mat er de beste valgene, både av hensyn til klima og solidaritet. Støtt den lokale bonden, og spis norsk mat fordi det er bærekraftig. Velg den maten du kjenner til opprinnelsen og produksjonen av. Fotavtrykket fra maten vi spiser bør være så lite som mulig.

For det tredje bør vi se på materialene vi bruker i Norge når vi bygger alt fra nye sentrumsleiligheter, hytter og sykehjem. Det har betydning. Ved å bygge i norsk tre fremfor betong, lager vi et lite karbonlager. Trærne binder drivhusgassen CO₂, og på den måten blir dette en grønn ressurs som kan brukes som karbondioksidfanger.

Et fjerde punkt vi har på listen vår over smart ressursbruk, er at vi må gjøre noe med handlevanene våre. Vi bør tenke langsiktig og kvalitet fremfor kvantitet. Reparasjon bør lønne seg fremfor kasting og nykjøp. Mulighetene og arenaene for å bytte og låne, eller arve, bør videreutvikles. Turutstyr til årets ene topptur, eller verktøy, for eksempel for sesongbasert arbeid, er ting det kan være både praktisk og svært ressursnyttig å dele på.

Og sist, men ikke minst; må det til slutt kastes noe, så må det i det minste bli kildesortert. Enkelte materialer kan nesten bli brukt evig og smeltet om, som aluminium. Trevirke, matavfall og annet biobasert avfall kan bli brent og bli fjernvarme, bioplast eller ny papp og papir.

Meldal bygdeungdomslag oppfordrer alle – politikere, næringslivet og forbrukere – til å bli med på en endring som gagner miljøet, klimaet og menneskene. For alt vi vet, kan vi få bedre livskvalitet av å endre våre vaner, og ha det bedre med oss selv og hverandre om vi setter enda mer pris på naturen og nærmiljøet rundt oss. Endrer vi måten vi bruker ting på kan vi samtidig bidra til å redde verden litt.