«Det er sterke anklager han kommer med når han anklager meg for løgn»

Guri Melby er stortingsrepresentant for Venstre. 

ST-debatt

Det er sterke anklager KrFs kommunestyrerepresentant David Sørli Nielsen kommer med når han anklager meg for løgn i et leserinnlegg den 4/11.

Det faller på egen urimelighet. Venstre og jeg har vært helt klare på at alle skal kompenseres etter individuell behandling, og at man skal ta opp saken igjen dersom man ser at ordningen vi har lagt opp til får urimelige utslag for den enkelte bonde. At vi skal følge med på dette ligger i vedtaket flertallet gjorde på Stortinget i juni, og vi er glade for at Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Krf) nå arbeider med kompensasjonsordningen etter høringsinnspillene kom inn i departementet.

Nielsen mener det er en skam at pelsdyrnæringen skal legges ned. Jeg mener det er en skam at vi i årevis har opprettholdt en næring hvor dyrevelferden ikke har vært god nok. Dette på tross av at næringen alt i 2003 fikk klar beskjed om at den ville bli avviklet dersom ikke dyrevelferden ble forbedret tilstrekkelig. Dette handler ikke om at pelsdyrbønder er mindre seriøse eller tar dyrevelferd mer på alvor enn andre bønder, men at dyr som mink og rev er rovdyr som ikke er egnet til å holdes i små, trange bur uten mulighet til å leve ut sine naturlige instinkter. Tunge aktører som Den norske veterinærforening har lenge vært tydelige på at pelsdyrhold bør avvikles, og vedtok følgende allerede i 2009: «Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.» Lignende uttalelser har Veterinærinstituttet og EUs veterinærvitenskapelige komité gitt.

Så finnes det flere måter å legge ned en næring på. Vi kunne stilt så strenge krav til næringen at de ville lagt ned seg selv. Det gjorde de blant annet i Tyskland. Det ville kanskje framstått som mer næringsvennlig, men i realiteten ville vi da avviklet ei næring uten å være forplikta til å gi verken kompensasjon eller omstillingsmidler. I Norge har vi derfor valgt en løsning med aktiv avvikling der alle skal få en raus kompensasjon. Det mener jeg er helt riktig, all den tid vi snakker om seriøse aktører som har forholdt seg til et regelverk, og som får sine rammebetingelser totalt endret.