Debatt

Virkninger av 6-åringer i skolen

«Det første skoleåret bør brukes til å forberede barna til skolestart», skriver Marte Halvorsen fra Heim senterparti. 

ST-debatt

I 1997 hadde vi en reform i norsk skole som fikk seksåringene inn i skolen og grunnskolen ble tiårig. Intensjonen var at 1. klasse skulle få en mykere overgang ved å hente det beste fra skolen og det beste fra barnehagen. Leseopplæring skulle ikke starte før i andre klasse, og vi fikk barnehagelærere inn på småskoletrinnet som et ledd i å hente det beste fra barnehagen.

I 2006 fikk vi en ny reform «kunnskapsløftet» i regi av Kristin Clemet. Som navnet tilsier ble «kunnskapen» sterkere vektlagt enn de prinsippene som gjaldt for reformen i 1997. Leseopplæringen skulle starte i første klasse og det ble sterkere føringer for ulike måloppnåelser.

I dag, 20 år etter innføring av tiårig grunnskole, viser ikke resultater fra internasjonale undersøkelser som blant annet PISA noen forbedring i norske elevers lese- og realfagskompetanse.

En uheldig effekt av endringen i 2006 er at vi har flere tapere i skolen. I dag har nesten en fjerdedel av barna spesialpedagogisk oppfølging. Dette er et sterkt signal om at det er systemet som har feilet. Det er blitt vektlag avbøtene tiltak som større voksentetthet og tettere oppfølging av de som sliter tidlig. Økt voksentetthet var nødvendig men tettere oppfølging eks. intensiv leseopplæring løser ikke de vanskene vi nå står ovenfor.

Vi må komme til kjernen av problemet, og raskest mulig få luket ut tiltak som ikke fungerer. Pisa-undersøkelsen viser at vi ikke får høyere scoore med skole til seksåringer. En god start er å gi seksåringene en myk skolestart. Det første skoleåret bør brukes til å forberede barna til skolestart. Relasjonskompetanse hos elev og lærer gir støtte i læringsarbeidet og bidrar til et trygt læringsmiljø. Vi må verdsette leken, opparbeide sosiale relasjoner og dempe presset på barn som ikke er modne for det utdanningsløpet som er lagt i dag.