«Hvem skal drifte fylkesveinettet?»

Flertallet med venstresida i fylkestinget har gitt fylkesrådmannen marsjordre om å utrede og utforme en plan for etablering av drift og vedlikehold av fylkesvei i hel eller delvis egenregi.

Fra 1. januar overtok Trøndelag fylkeskommune alt av ansvar og oppgaver for fylkesvegene. 

Jan Grønningen er fylkestingsrepresentant for Høyre. 

ST-debatt

Fylkestinget skal ta stilling til saken i slutten av februar, og resultatet vil få stor betydning for entreprenører og privat næringsliv i hele Trøndelag.

Forslaget, som har sin opprinnelse fra ytterste venstre politiske fløy, begrunnes med en generell mistroisk holdning til privat næringsvirksomhet, og dens evne til å tilpasse seg det offentliges krav i kontrakter og lovverk.

Når jobben etter planen skal utføres av offentlige ansatte, kan etter sigende kontroll og dokumentasjon på utført arbeid reduseres og delvis sløyfes.

Flere har ivret for å tillegge private aktører stadig nye krav og pålegg i kontrakter med det offentlige. Når så disse krava nokså ventet resulterer i økte kostnader, svarer Ap og flertallet med mistillit og mener de best kan gjøre jobben selv.

Hvis det er slik at man i løpet av to tiår med arbeiderpartistyrt Trøndelag ikke kan vise til at man har oppnådd et nødvendig tillitsforhold mellom offentlig og privat næringsliv, så er det sannelig på tide å gå «i seg selv» snarere enn «til seg selv».

Fylkesrådmannen anbefaler beskjedent de folkevalgte at områder som bruvask, elektro og vegmesterrollen skal kunne utgjøre en oppstart før en ev større innfasing og overtakelse av oppgaver fra private til offentlig virksomhet. Det planlegges i første omgang å opprette egne enheter inn under fylkeskommunens vegavdeling, og dernest utvikle egne fylkeskommunale foretak i takt med økt omfang. Resultatet blir at man bygger en parallell tjenesteyter til de samme tjenestene som uansett må være tilstede i samfunnet. Fakta er at man ønsker å skumme fløten, og sole seg i en glans av rettskaffenhet på bekostning av det samme næringslivet man uansett er helt avhengig av.

Mange private entreprenører har gjennom årelang erfaring og kompetansehevelse, etablert et mangfold av tjenester innen fagområdet vei, transport og anleggsvirksomhet. De fleste er også avhengig av å kunne tilby fleksible tjenester avhengig av årstid, sesong og ulike behov.

Ved en gradvis offentlig overtagelse av disse oppgavene vil man uthule næringsgrunnlaget for mange mindre og middels store entreprenører, særlig i distriktet.

Å sakte men sikkert demontere grunnlaget for entreprenørskap i Trøndelag vil svekke regionen og gjøre annen viktig anleggsvirksomhet mindre konkurransedyktig og dyrere for alle.

Saken er dessverre ikke enestående. På stadig flere områder, presser den politiske venstresiden sine samarbeidspartnere i bl.a. Sp til å måtte godta forslag om en demontering av et velfungerende nærings- og arbeidsliv som utfører nødvendige oppgaver på vegne av det offentlige. At vi får mindre veg for pengene, færre bussavganger og en svakere skole, spiller ingen rolle for denne ideologien som har en umettelig trang til offentlig overstyring.