Debatt

En inntekt er en inntekt – uansett hvor den kommer fra

Kompensasjonsordningen for næringslivet som ble etablert i mars skal kompensere for tapt inntekt som følge av koronasituasjonen.

Lokalmat er blitt en viktig attåtnæring på mange gårdsbruk. 

ST-debatt

Men svært mange foretak får ikke dekket sine tap på grunn av en rigid tolkning av inntektsbortfallet. Inntektstapet må kunne knyttes til hovedinntektskilden din, hvis ikke får du ikke ei krone. Hva med de som har flere bein å stå på og får inntektene sine fra flere markeder og målgrupper?

Tilleggsnæring i landbruket

Det har vært satset helhetlig og bredt i mange år for å legge til rette for å etablere tilleggsnæring i landbruket. Hvem har ikke hørt om lokalmatproduksjon, gårdsturisme, hytteutleie, naturopplevelser og tilbud til barn og eldre i form av «Inn på Tunet»? Her i Trøndelag har mange foretak de senere årene etablert mange forskjellige typer tilleggsnæring. Mangfoldet av næringstyper er stort og utgjør et mangesysleri rundt omkring i distriktene våre som igjen er med på å skape større sysselsetting over hele fylket. Ikke bestandig i form av mange heltidsansatte, men svært ofte utgjør en tilleggsnæring en deltidsstilling som igjen gjør at gårdsbruket kan sysselsette eieren slik at han/hun slipper å arbeide utenfor gården. Ved at flere skaper arbeidsplasser der de bor, skaper de også større trygghet for andre arbeidsplasser, de sørger ofte for større omsetning på nærbutikken og mer bruk av lokale entreprenører.

Det finnes ingen god oversikt over hvor mange som driver tilleggsnæring og hvor mye penger det her er snakk om. En nasjonal undersøkelse som er gjennomført av AgriAnalyse i 2019 viser hvor stor andel av landbruksbedriftene som har tilleggsnæring. Snøbrøyting er den tilleggsnæringen som flest antall gårdbrukere driver med. Undersøkelsen viser at 25% av de som har oppgitt at de har tilleggsnæring driver med snøbrøyting. Videre viser undersøkelsen at campingturisme og hytteutleie kommer på tredjeplass med 8%, mens 6% av de spurte har oppgitt at de har lokalmatproduksjon som tilleggsnæring. Statistikk fra Landbruksdirektoratet sier at det er 5.472 aktive jordbrukseiendommer i Trøndelag. Dersom 8% av disse har camping og hytteutleie som tilleggsnæring vil det si at det er over 400 foretak i fylket som trolig får redusert sin inntekt som følge av situasjonen. Over 300 foretak har lokalmatproduksjon som tilleggsnæring til gården sin. Her er det nok stor usikkerhet knyttet til tallene men at dette inntektsbortfallet rammer mange gårdsbruk kan det ikke være noen tvil om.

Husdyrhold er en av flere inntektskilder for mange gårdsbruk.  Foto: Lillemor Hestvik

Ett foretak kan ha mange inntektskilder

Et stivbent og byråkratisk regelverk setter krav om at mer enn 50% av inntekten er det som defineres som hovedinntekt, og som er hovedkravet til kompensasjonsordningen. Tenk deg følgende scenario: Et gårdsbruk er registrert som et enkeltpersonforetak, eies og drives av én og samme person. Det er ingen ansatte på gårdsbruket. Gården er i aktiv bruk og det drives med husdyrhold, i tillegg har gårdeieren satset på utleie av hytter og det selges egenproduserte grønnsaker og poteter fra gårdsutsalget i sesong. Ingen av disse tre inntektskildene kan defineres som hovedinntektskilde men tilsammen utgjør dette en inntekt som kan ligne på en årsinntekt som igjen sysselsetter en person. Dermed faller muligheter bort for dette foretaket til å få kompensert inntektsbortfall som følge av pandemien. Årsinntekten til eieren reduseres tilsvarende, og kanskje må eieren gi opp tilleggsnæringen sin, med de konsekvenser det måtte ha.

Det har som sagt over mange år vært satset mye på å bygge opp tilleggsnæringer i landbruket. Dersom disse skal bestå og klare seg gjennom denne krisen må regelverket for kompensasjonsordninger tilpasses og endres slik at det også kan være mulig å få kompensert inntektstapet selv om en del av inntekten ikke utgjør mer enn 50%. Definisjonen om hovedinntektskilde må fjernes. Det må være totalinntekten som må legges til grunn som kompensasjonsgrunnlag. Tilleggsnæringene som har sitt utspring fra primærlandbruket tilfører både lokalsamfunnet og besøkende mange opplevelser og kroner, og er svært viktig for å skape flere arbeidsplasser – der folk bor. Det er akkurat dette gårdsbruket, med gårdsutsalget og med hyttene ved fiskevannet eller ved det fine turområdet som vi nå alle vil besøke i sommer, enten på sykkel eller med bil. La ikke et stivbeint regelverk ødelegge dette som betyr så mye for mange.