Debatt

Ufødte eller flyktninger, hva velger KrF?

Anne Mari Svinsaas (Orkland SV) stiller følgende spørsmål i Avisa-ST 30. mai: Er det ufødte liv mer verdt enn barn som allerede er født for regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF?

David Sørli Nielsen. 

ST-debatt

Svinsaas kritiserer spesielt KrF, og hevder at vi har hestehandlet for å hindre endringer i bioteknologiloven, på bekostning av flyktningebarn. Hun er spesielt oppgitt over at KrF ikke stemte for SVs forslag om å hente 1500 flyktninger fra Hellas, hovedsakelig barn.

Vi i KrF har et sterkt engasjement for menneskeliv på flukt, og et like sterkt engasjement for menneskeliv i mors mage. Når det gjelder flyktninger i Hellas, har KrF i regjering fått gjennomslag for å hente ut barn og familier til Norge. Forutsetningen er at 8-10 andre land gjennomfører det samme, slik at dette blir en felles europeisk innsats. I 2015 vedtok Norge å hente hit 1500 flyktninger fra leire i Hellas og Italia. Problemet den gang var at mange land sa de skulle hjelpe, men da det kom til gjennomføringen var det nesten bare Norge som gjorde som vi hadde lovt. I dag er leirene like fulle igjen. Det bør være en selvfølge at man jobber sammen med andre land. SV sitt forslag om å hente 1500 flyktninger er en god tanke, men som politikere bør vi lage løsninger som står seg over tid. I tillegg til å hente ut de mest trengende mener jeg at vi må stoppe tilstrømmingen til Hellas. Du kommer deg ikke over dette havet i gummibåt uten å ha betalt store summer til menneskesmuglere. Vi risikerer at vårt forsøk på å hjelpe gjør situasjonen verre på sikt, ved å signalisere at her er det en snarvei inn til Europa. Her har vi en lang vei å gå også i KrF, for vi trenger løsninger som ikke bare gir oss godhetspoeng, men som tar oss til bunns i problemene.

Når det gjelder bioteknologi nevner Svinsaas den voldsomme frykten for et mulig framtidig «sorteringssamfunn» som en av ingrediensene i hestehandelen. Det er hovedsakelig KrF og Høyre som har brukt begrepet sorteringssamfunn om den tilstanden vi er på vei mot. Jeg oppfatter det slik at Svinsaas mener denne frykten er ubegrunnet. SV stemte som vi vet for alle de foreslåtte endringene i bioteknologiloven. En av endringene er innføring av en såkalt NIPT-test til alle gravide. Dette er en blodprøve som tas av mor, og som per i dag kan oppdage kromosomavvik hos barnet, men som er under utvikling til å kartlegge flere gener og mulige framtidige sykdommer. Folkehelseinstituttet skriver at denne testen ikke gir noen helsegevinst verken for mor eller barn. Den er kun egnet til å oppdage kromosomavvik før grensen for selvbestemt abort. Dette kommer sammen med et utbredt abortpress fra samfunnet. Gravide møter leger, helsepersonell, familie og venner som i mange tilfeller tar det som en selvfølge at man ønsker å fjerne barnet med avvik. Er dette selvbestemmelse?

Et annet problem er at NIPT-testen gir noen tilfeller av falsk alarm. Ifølge lederartikkelen 15.mai i Tidsskriftet for Den Norske Legeforeningen vil testen oppdage 271 ekte tilfeller kromosomavvik i året dersom alle gravide tar den. I tillegg vil 230 gravide få beskjed om kromosomavvik selv om de bærer på et friskt barn. Dette skjer i tolvte uke, bare noen dager før fristen for selvbestemt abort går ut. Det skjer noe med vårt syn på mennesket når barna våre blir noe vi kan velge, og ikke noe vi får.

Jeg vil spørre Svinsaas om følgende:

Hva mener du skal til for at et land skal kalles et sorteringssamfunn? Hvis vi ikke er der nå, hva er det som mangler? Er det et sorteringssamfunn hvis barnet i mors mage aborteres pga kjønn, som i India og Kina? Er det et sorteringssamfunn hvis barn aborteres pga Downs syndrom? Hareskår? Rødt hår? Hvor går grensen for Svinsaas?

Jeg svarer på hennes spørsmål: For meg og for KrF er de fødte barna like mye verdt som de i mors mage. Og både jeg og KrF vil jobbe for at samfunnet skal bedre vilkårene for de som har trange kår, både ute i verden og i mors mage.