Debatt

Dramatiske kutt ved voksenopplæringa

I rådmannens budsjettnotat for 2021 blir det foreslått dramatiske kutt i Integreringsenheten i Orkland kommune, som omfatter Voksenopplæringa og Flyktningtjenesten.

Det er foreslått kutt i Integreringsenheten i Orkland kommune, som omfatter Voksenopplæringa og Flyktningtjenesten.  Foto: Catharina Morken

ST-debatt

Ved Orkland voksenopplæring tilsvarer kuttene tre faste undervisningsstillinger samt ei halv merkantil stilling, med ytterligere to stillinger foreslått redusert fra skoleåret 22/23. Dette er usosiale kutt som vil gå hardt utover opplæringstilbudet til minoritetsspråklige voksne i kommunen - ei allerede sårbar gruppe i Orklandssamfunnet.

Dersom rådmannens forslag går gjennom, vil vi ikke bare risikere å svekke voksne innvandreres muligheter for økonomisk selvstendighet, men potensielt også bidra til økte forskjeller og redusert livskvalitet, som på sikt vil kunne føre til langt større kostnader enn de kortsiktige besparelsene det nå legges opp til.

I dag har skolen rundt 90 elever. Omtrent halvparten av elevene kom til kommunen som flyktninger, mens resten har rett til opplæring av andre årsaker, for eksempel fordi de er familiegjenforente med flyktninger eller gift med norske statsborgere. Vi har også elever som betaler for norskopplæringa, og her er etterspørselen økende. Det er med andre ord ikke bare antallet bosatte flyktninger som påvirker elevtallet, og bosettingstallet kan dermed ikke alene legges til grunn som prognose for hvor mange elever voksenopplæringa vil ha i fremtiden.

Elevene går lengre i opplæring nå enn tidligere, og særlig er det fordi mange mangler tilstrekkelig grunnskoleopplæring fra hjemlandet, og søker grunnskoleplass etter den obligatoriske delen av norskopplæringa. Godkjent grunnskole er, for våre elever som for alle andre, ofte et absolutt minimumskrav for senere å kunne få en tilknytning til arbeidslivet eller for å fortsette med videre skolegang og utdanning.

For å nyttiggjøre seg grunnskoleopplæringa trenger man et relativt høyt språknivå, og det er ikke uvanlig at man etter innvilget grunnskolerett må styrke norsknivået ytterligere før man er klar for det ordinære faginnholdet. I tillegg trenger mange tid på å lære seg å lære, og innarbeide grunnleggende metoder og teknikker. Det krever tid og ressurser, nærhet og tett oppfølging av lærer.

Mulighetene for å gi elevene et godt tilpasset tilbud er allerede svekket, for eksempel er alfabetiseringstilbudet for elever som ikke kan skrive og lese på morsmålet tatt ned til et minimum, og de få ressursene vi har til å gi styrking i grunnleggende lese- og skriveopplæring, uttale, regning og digitale ferdigheter står nå i fare for å falle helt bort. For de sterkeste elevene på norskkurset er timetallet med lærer nesten halvert de siste to årene.

Lærerne ved voksenopplæringa har høy kompetanse og erfaring, og vi kommer ikke nærmere målet om helhetlig og god integrering i kommunen ved å rasere et godt etablert kompetansemiljø. Derimot er det god integreringspolitikk å satse på de tiltakene man vet har effekt, selv i perioder der bosettingstallet svinger. Da må man investere i norskopplæring og grunnskoleopplæring for de som allerede har rett og behov, samt ivareta fagmiljøet slik at man også i tiden fremover kan levere gode tjenester på feltet.

Da vil flere lykkes. Flere vil komme raskere ut i jobb eller kunne gå videre i utdanningsløpet, og etter hvert bli netto-bidragsytere til samfunnet. Det er ønsket til alle våre elever, og vi må fortsette å gi dem den muligheten.