Debatt

Frafallet i skolen må reduseres

Orkdal og Meldal kommuner har hatt langt større frafall i den videregående skolen enn landsgjennomsnittet. Det er på ca 21 prosent, mens i Meldal og Orkdal har frafallet ligget på inntil 27-28 prosent.

Kjell Rønningsbakk representerer SV i Orkland kommunestyre.  Foto: ARKIV

ST-debatt

Meldal var før kommunesammenslåingen kommet godt i gang med satsing på skolen med flere lærere for å få flere gjennom grunnskolen, videregående skole til gjennomført yrkesutdanning. Satsing på mange lærere slik at elever ble sett, at det ble tid for å hjelpe dem som ikke alltid hang med var en glimrende løsning for å hjelpe elevene fram til å lykkes med å skaffe seg en utdanning, et framtidig yrke og en jobb. Nå blir denne satsingen bråstanset og reversert. På grunn av nedskjæringene på skole i Orkland. Det reduserer bevilgningen til Meldal skole med 4 millioner fra 2020 til 2021.

Både i Orkdal og Meldal har det tidligere gått greit for mange å få seg en ok betalt jobb i industrien selv om man ikke tok skolen så alvorlig.

Nå er det færre industrijobber som står åpne for ukvalifiserte arbeidstakere, og de fleste elevene må skaffe seg en yrkesutdanning for å få en jobb.

Tidlig innsats

Begrepet tidlig innsats er innarbeidet hos alle som jobber med barn i skole og barnehage. Det handler om at man skal sette i gang tiltak for et barn med én gang man ser at det er behov for det, både i skole og barnehage.

Gevinsten - når man greier å gjennomføre dette i praksis - er først og fremst barn som opplever mestring og som greier å komme seg gjennom utdanningsløpet på en bedre måte, men gevinsten er også stor for samfunnet. Elever med haltende skriveferdigheter og regneferdigheter som først blir fanget opp seinere i skoleløpet koster samfunnet mye mer i ekstrainnsats for skolene enn å fange dem opp i de første skoleårene og sette inn ekstrainnsatsen tidlig.

På strategisamlingen 1. oktober 2020 fikk vi opplyst at tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det blir 265 færre barn ved skolene i Orkland fra 2020 til 2025. Det betyr mindre og mindre overføringer fra staten år for år – og tilsvarende mindre til skolene i Orkland. Færre elever gir reduserte overføringer fra staten.

I Sp og Ap regner de med bedre tider ved et regjeringsskifte til høsten.

Men først må de rødgrønne partiene få flertall ved stortingsvalget i september.

En ny regjering vil overta den nåværende regjeringens budsjett for 2022.

Fra valget til framleggelsen av statsbudsjettet i midten av oktober rekker en ny regjering bare å foreta små endringer og påplussinger i overføringene til kommunene. Først i 2023 vil en ny regjering ha mulighet til å bedre kommuneøkonomien betydelig. Det er lenge å vente for skolene i Orkland.

Luftige skoledrømmer

Kommuneøkonomien gjør det ikke mulig med det nåværende inntektsgrunnlaget å sikre tilstrekkelige bevilgninger til skolene. Det er ikke fordelingen av penger mellom skolene som er feil, men bevilgningene til skole som er små. SV vil starte med å be rådmannen legge fram ei drøftingssak om å utvide kommunens inntektsgrunnlag for å sikre flere lærerstillinger ved skolene i Orkland og opprettholde kommunale tjenester på dagens nivå i alle deler av kommunen.

Så lenge det ikke følger tilstrekkelig med penger med alle gode målsettinger for skolene i Orkland, blir målsettingene som drømmer.

Flotte å formulere, men lite å lage en god skole av.