Debatt

Hvor er tilliten til Norges kvinner?

Olga Irmina Ucinska er kvinnekonttakt i Orkland Arbeiderparti. 

ST-debatt

Abortsaken er alltid vanskelig å debattere om. Det er et tema som oppleves nært, personlig og sårt for mange. Det har vi sett tydelig de siste ukene, og det startet med Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om avskaffelse av abortnemnder. Arbeiderpartiet vil avskaffe nemnder og styrke hjelpeapparatet rundt kvinnen på andre måter. Det har vekket reaksjoner.

I slike temaer er det ofte vanskelig å overtale motdebattantene til å endre sine meninger, og det skal jeg heller ikke prøve meg på. Jeg skal derfor rette oppmerksomhet mot noe jeg trodde vi snart kunne ta for gitt i Norge, men som viste seg å være langt fra selvsagt: tilliten til Norges kvinner.

Til deg som påstår at avskaffing av abortnemnder, som skal erstattes med et annet veiledningstilbud, er det samme som frislipp på abotfronten, vil jeg gjerne si følgende: det er ikke sant. Vi er et lite tastetrykk unna å kunne hente inn mye kunnskap om hvordan utviklingen i abortloven har vært i Norge, og hvordan abortstatistikken ser ut nå. Likevel florerer usanne fremstillinger av kvinner som onde, kalde vesener, når de bestemmer seg for senabort, i media. Det er vondt å se hvordan kvinner blir fremstilt i denne debatten.

FHI deler imidlertid følgende fakta på sine nettsider:

  • Aborttallene i Norge har aldri vært lavere. Dette til tross for at vi nå er flere kvinner i fertil alder enn før, og til tross for at abortloven har tillatt svangerskapsavbrudd lenge. Anerkjennelse av kvinner selvbestemmelsesrett fører ikke til masseaborter, og denne bekymringen, dog åpenbart reell hos mange, har ikke rot i virkeligheten.
  • Den største årsaken til at aborttallene har gått ned, er tilgangen til gratis/billig prevensjon. Ikke nemnder eller abortrestriksjoner, men kvinners mulighet til å bestemme hvorvidt de ønsker å bli gravide i utgangspunktet. Kvinner bruker altså ikke abort som prevensjon. De bruker prevensjon som prevensjon.
  • Færre enn 0,01% gravide kvinner i Norge tar abort i dag, og de aller fleste som gjør det, gjør det så tidlig som mulig. Over 8 av 10 aborter utføres før uke 9. Det finnes ingen grunn til å antyde at avskaffing av abortnemnder vil føre til at kvinner vil utsette egen abort med vilje fordi de kan det. Kvinner utsetter i utgangspunktet ikke abort.
  • Såkalte senaborter, altså aborter etter svangerskapsuke 12, er som oftest et resultat av sent oppdaga, dramatiske forhold, som alvorlige sykdommer hos fosteret. Under 5% av aborter i Norge er senaborter. Senaborter i Norge er lov fra før.
  • Abortloven, slik den er i dag, sier at man mellom uke 12 og 22 må søke om lov til å få utført abort hos en nemnd. De aller aller fleste kvinner som søker om det, får tilslutning i nemnden. Arbeiderpartiet ønsker slike nemnder avskaffet. I 2020 ble kun 10 av over 500 abortsøknader i nemndene avslått. Det vitner om at Norges kvinner er kloke og ansvarsfulle. De tar altså ikke lett på abort, og beslutninger om svangerskapsavbrudd sent i graviditeten kommer etter en grundig betenkning. Mistenkeliggjøring av kvinner og deres motiver er fullstendig ubegrunnet i denne sammenhengen.

Senaborter innvilges som regel med begrunnelse i barnets eller mors liv og helse. Å male et bilde der man fremstiller kvinner som søker om senabort som lystbarnemordere som setter eget behag over det uskyldige barnets liv, er svært konfliktskapende og utrolig respektløst overfor de sårbare kvinnene og familie som står i dette ofte umenneskelig tøffe valget.

Debatten rundt abort og vern av fosteret er en legitim debatt. Jeg ønsker den velkommen. Det finnes likevel ingen gode grunner til polarisering i dette ordskiftet. Ingen har godt av at det snakkes om respekt for det ufødte barnet, samtidig som at respekten mot gravide kvinner hoppes bukk over. Ikke still kvinner opp mot barn - de er ikke hverandres motstandere.

Og til slutt - til Norges kvinner som har gjennomgått senabort, og som i det siste har måttet tåle en svært ensidig og urettferdig omtale i media i det siste:

Dere har min fulle tillit og støtte. Jeg stoler på dere. Det gjør også Arbeiderpartiet.